Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J. H. Lyshoel: Arbeidsløshetens problem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
J. H. Lyshoel.
løshetspolitikkens som enhver god socialpolitiks første opgave
at sørge for, at produktion og omsætning trives og ledes i de
rette spor. Herav følger, at den kommer til at staa i nøie
sammenhæng med den økonomiske politik og finanspolitikken.
Det moderne sociale problem kan ikke adskilles fra det
økonomiske og finansielle, og det er en av vore socialpoli
tikeres største feil at de saa ofte forsøker at gjøre det. De
kommer ut paa viddene og blir staaende uten kontakt med
virkeligheten, og uten midler til at gjennemføre sine krav og
sine planer.
Éndnu værre er det nåar de støtter en økonomisk og
finansiel politik som nødvendigvis maa umuliggjøre gjennem
førelsen av deres socialpolitik, og dog er dette en dagligdags
företeelse (kfr. skattepolitikken).
Av det som foran er sagt om de forskjellige arter av ar
beidsløshet vil det fremgaa at ved sæsongarbeidsløshet og ar
beidsløshet fremkaldt av naturkatastrofer er samfundet nok
saa vanskelig stillet, om end ikke maktesløst, fordi det ikke
her er herre over aarsakene.
Stat og kommuner vil dog kunne hjælpe sæsongarbeiderne
adskillig ved at ta hensyn til dem ved reguleringen av sine
arbeider av forskjellig art. Forresten har jo netop her saa
vel det økonomiske liv som arbeiderne vist stor tilpasnings
evne, og sæsongarbeidsløsheten antar derfor sjelden store di
mensioner, medmindre den skulde falde sammen med andre
former for arbeidsledighet, men som regel vil man da kunne
skille de forskjellige arter av ledighet fra hverandre
I almindelighet er det perioden mellem sæsongene som
er vanskelig for sæsongarbeiderne, men virkelig kritisk blir
stillingen, hvis ogsaa sæsongarbeidet slaar feil, og det hænder,
f. eks. ved skogbruket og ved fiskeriene. Det er væsentlig i
dette tilfælde der kan bli bruk for samfundets støtte, men
den skulde netop her kunne ydes utcn større betænkelighet,
fordi det ikke er tale om nogen regelmæssig, kunstig støtte,
som kan være skikket til at opretholde usunde økonomiske
forhold.
Det samme gjælder i det store og hele arbeidsledighet
fremkaldt av naturkatastrofer. Hjælp maa her ydes indtil
næringslivet kan opta de ledige. Men det sier sig seiv at de
204
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
