- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtredivte aargang. 1927 /
394

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ragnar Vogt: Nervøsitet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ragnar Vogt.
strømninger og aldrig sj æl sv ir ksomhe t en som sluttet
helhet. Nervøsiteten forringer personligheten. Den aller
enkleste sjælsvirksomhel, sansningen, er heller ikke forsterket;
man ser ikke tydeligere end normalt ved nervøsitet, og man
hører ikke skarpere, men man blir mere plaget, pint,
opskaket, forfærdet og fora r get end vanlig ved lys
blink, lyder o. 1. Det som forsterkes er primitiv affekter
angst, vrede, ærgrelser lidenskaper, primær-impulser, øie
bliksindfald, indskytelser, intuitioner. Nogen sjette sans, fjern
sans eller deslike hos nervøse förekommer bare i diktningen
og overtroen. Gaar den sjælelige helhetskontrol, selvtukten,
selvkontrollen, helt til grunde, saa der ingen overledelse
blir tilbake taler man ikke mere om nervøsitet (neurose),
men om sindssykdom (psykose).
Vender vi tilbake til aar sak s-læ ren , vil det være
klart, hvorfor der saa ofte förekommer nervøsitet som for
stadium eller efterstadium ved sindssykdom. Saa
længe de virkende kræfter endnu bare svækker helhetskon
trollen ganske let, har vi nervøsiteten gaar skaden dypere
eller brer den sig videre, optrær de ordinære sindssyk
dom ssymptome r. Et viktig praktisk skillemerke er tapet
av kritik, sykdomsindsikt og handlingskontrol ved de uttalte
psykoser.
Som før omtalt er nervøsitet kun et symptom og altsaa
mangetydig. Men likesom ved en række andre sy mp to mer,
som tidligere gjaldt for syk[dommer f. eks. epilepsi
har man ogsaa ved nervøsitet efterhaanden vænnet sig til at
sondre mellem «symptomatiske» og «rene», «ekte»,
«essentielle» tormer. Av «epilepsien», som tidligere var
en meget vid sæk, er der efterhvert blit utskilt mange slags
epilepsier epilepsi ved hjernesvulst og andre lokale hjerne
sykdommer, epilepsi ved central barnelam meise, epilepsi ved
forskjellige sindssykdomsformer, epilepsi ved forskjellige for
giftningerog selvforgiftninger m. v.; den «ekte, essentielle»
(genuine) epilepsi er derved stadig blit mere og mere ind
snevret. Med utvidet indsikt utskilles der stadig væk nye
epilepsi-former. Ren, ekte epilepsi er altsaa kun et
foreløbig navn for de tilfælder, som ikke er eller endnu
ikke vites at være symptom av noget andet haandgripelig
og bestembart.
394

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:35:50 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1927/0402.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free