- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtredivte aargang. 1927 /
454

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Hoffstad: Jernbanenes konkurranse med bilene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

E. Hoffstad.
historie viser dette. Den oprindelige frie konkurranse har
altid ledet til en monopollignende stilling for det enkelte
foretagende. Konkurrentene gaar under eller opslukes. Først
nåar et selskap kan sikre sig det væsentligste av en forhaan
denværende trafik kan det drives til publikums tilfredshet.
Overført paa den nuværende situation i Norge vil dette
resonnement føre til at biler og baner utkonkurrerer hinan
den før eller siden og at samfundet og trafikantene betaler
omkostningene. Det burde være indlysende at en saadan
konkurransekamp har vort samfund for tiden ingenlunde
raad til. Tyskland har løst sit trafikproblem, det har tat
rutebilene i banenes tjeneste. Dette skedde i korthet paa
følgende maate :
Like efter krigens slut opstod der i Tyskland en svær
trafiknød paa grund av jernbanemateriellets elendige forfat
ning. Det var som bekjendt stillet til troppe- og krigstrans
portens disposition. Man organiserte da en række ,«Kraft
verkehrämter» under statens ledelse. Da denne administra
tionsform var for dyr, overgik disse til aktieselskaper,
«Kraftverkehrgesellschaften m. b. H.» Disse sluttedes sammen
i et riksforbund med offentlig kapital fra de forskjellige sta
ter og kommuner. Derved fik efterkrigstidens ekspansioner
paa biltrafikkens omraade ikke lov til at genere jernbanene.
Og der gis fremdeles den dag idag ikke koncession til
nogen bilrute medmindre det er godtgjort at den ikke vil
konkurrere med jernbanene. Derimot sørger man for at
der oprettes ruter, hvor disse kan avvikle trafikken billigere
end jernbanene og hvor de kan tænkes at ville tilføre ba
nene trafik. Banenes erklæring avæskes altid før der gis
koncession. Tyskland har ellers ikke ord for at ha løst sine
trafikspørsmaal paa nogen daarlig maate.
Tyskland hadde den fordel at det straks var nødsaget
til at løse problemet. Her i Norge fik rutebilene lov til at
gro op, først i stilhet og siden med rivende hast før myn
dighetene blev opmerksom paa utviklingens gang og ulyk
kene var anrettet. De offentlige drøftelser som nu skal finde
sted kommer aar for sent. Det er lykkedes at oparbeide
en falsk opinion til fordel for den private direkte konkur
ranse med enorme værdier. Publikum mener seiv at ha den
største interesse i at forholdene er som de er. Det trafike-
454

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:35:50 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1927/0462.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free