Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise. I. Angrepene utenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
37 Samtiden. 1927.
Demokratiets krise.
d. v. s. innledningen, som inneholder en polemikk mot Trotski
og Zinoviev, og den største avhandling, en forelesnings-rekke
ved Sverdlovuniversitetet, «Die Grundlagen des Leninismus»;
resten bestod, efter et flyktig gjennemsyn, av gjentagelser.
Det hoved-inntrykk boken efterlot var ganske besynder
lig. Det var ikke forbausende at den var helt behersket av
den Hegel’ske dialektikk. Via Marx stammer Lenin og hans
tro elev Stalin direkte fra vår hjemlige Monrads store lærer;
bare blir konklusjonene på det politiske felt andre, om enn
stadig avledet efter samme dialektiske metode. Mere over
raskende var det å finne Martin Luther igjen hos den rus
siske tenker. Det var den pure teologi: skrift-ord fra Lenin
blev brukt som bevis, som Luther og hans teologiske elever
ned til våre dager citerer Bibelen, kapitel og vers. Og Trot
ski’s store synd i Stalins øine er hans «Unglaube». Man blir
helt hensatt til det 16de åt hundre.
Men tilbake til biandingen av kynisme og messianisme.
De nærmeste skritt: taktikken, er hos Stalin og hos
hans elever i Norge og annensteds, bestemt av kjølig, men
ytterst nærsynt betraktning. Det er alltid minoriteter som har
hersket i samfundene; altså gjør vi som vet og erkjenner
at vi bare er en minoritet oss til herskere. Det er alltid
makt som har bestemt samfundsutviklingen; altså søker vi
å skaffe oss makt; i første linje den groveste form for makt,
våben-makt, militær-makt, og med den gjør vi oss til sam
fundets herrer. 0. s. v., o. s. v.
Men bak denne kyniske og tilsynelatende så nøkterne
betraktning, som man finner igjen i småmynt i den kom
munistiske presse således i sin tid i kommentarene til
yttre og indre politikk i «Mot Dag», sålenge det utkom
ligger der en rørende naiv tro på «revolusjonens» under
gjørende makt. Denne tro er velkjent nok. Robespierre og
hans jakobinere hadde den. Byron skrev:
«Revolution shall cleanse the world from Hell’s pollution.»
Men denne tro har rotter også lenger tilbake. «Revo
lusjonen er i grunnen en ektefødt etling av «Herren i skyen»;
teorien stammer direkte fra Apenbaringen med hele dens
semitiske tankegang. Den er et vidnesbyrd om det sterke
israelitiske innslag i vår tenkning og vårt følelsesliv, et av-
541
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
