Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise. I. Angrepene utenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. L. Lange.
kom av ørkensønnenes inntrykk av de sterke motsetninger de
hadde for sig i naturliv og samfundsliv: motsetningen mel
lem ørkenlivets prøvelser, hvor «hungerbeltet» må spennes
stramt om livet, og den heftige glede over det herlige liv i
det forjeltede land som flyter av melk og honning.
Utvilsomt, revolusjonen kan bli bitter nødvendighet. Men
den er alltid tragisk; den er aldri, og den har aldri vært,
grunnlag for fremtiden, med mindre de problemer den före
satte sig å løse, var på forhand «løst i menneskenes sinn».
Da, men også bare da, bringer den förlösning og utløsning.
Et «mindretallets diktatur» er derfor også bare et slyre for
en dag, historisk sett en kortere eller lengere overgangstid.
Det bringer som oftest andre resultater enn mindretallet har
tenkt sig. Jakobinernes revolusjon skapte grunnen for det
moderne franske samfund av småbrukere og småborgere.
Det er ikke nogen dristig spådom å forutsi at «proletaria
tets diktatur» i Russland, før eller senere, vil avløses av et
reaksjonært bondestyre, som visstnok vil bli alt annet enn
sosialistisk i sitt grunnsyn.
Tillike preges Bolsjevismen, som alle, eller de fleste, so
sialistiske tanke-systemer, av en mystisk og mytisk tro på
«statens» og også på regjerings-myndighetenes allmakt. Også
her møtes den med Fascismen. De tror begge og i
virkeligheten tror kanskje de fleste av oss at «staten» kan
gjøre undere; det gjelder bare om å få den i sin makt.
Også denne tro er grunnlagt av Hegel, og efter ham styrket
av den kolossale makt-utvikling som den nyeste tids tekniske
opfinnelser i samfærsel, i våben-teknikk, i meddelelses
midler, i skolevesen og andre former for masse-påvirk
ning plutselig la i statenes og deres regjeringers hand i
løpet av de siste slektledd. Selvfølgelig kan en regjering ut
rette overordentlig meget, rent forbausende ting iblandt. Men
det meste blir utvortes som de «presise tog» i Italia
hvis ikke de regjerte er aktivt med, ikke bare blir et objekt
for regjeringskunsten.
Der er tegn i sol og måne som tyder på at «statens
allmakt» snart vil være en saga blott. Utad i den såkalte
«utenrikspolitikk» (som i virkeligheten er så innvortes og inn
gripende som noget såkalt «indre anliggende»), er statens
«suverenitet» uthulet til den rene form, om enn alle politi-
542
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
