Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise. I. Angrepene utenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Demokratiets krise.
vikiske metoder, av deres kynisme og deres messianisme, men
prøve å skrelle av dennes yttre skall for å finne frem til de
konstruktive tanker: industrielt demokrati; sosialisering av
produksjons-midlene, eller i all fall deres overføring i de virke
lig arbeidendes hand; arbeidernes rett til rekreasjon, til å
leve et personlig liv; en rettferdigere fordeling av livets goder
i motsetning til det storborgerlige ideal som efter Thor
stein Veblen’s bitter-ironiske analyse i hans «Theory of
the Leisure-Class» er å få «something for nötning». Sant
nok, disse tanker er ikke noget bolsjevikisk særeie; de var
utformet lenge før bolsjevikkene. Men den russiske revolusjon
har tent en brand om disse idéer i menneskers sinn, og den
brand vil lyse langt fremover og vidt omkring.
Man behøver overhode ikke bolsjevikkenes hjelp for å
se bristene i det samfund borgerstanden har skapt i sin glans
tid, og som det må bære ansvaret for, fordi det har hatt
herredømmet, først økonomisk, så også politisk, i de siste
par hundre år. Dets glanstid det 19de århundre vil
vel stå som et av de tristeste tidsrum den såkalte verdens
historie kjenner: stilløs, kunstløs, gledeløs. Hvad har den
å stille op mot Hellass billedkunst og dets skjønnhetsglede,
mot middelalderens dype religiøsitet og arbeidsglede, ja seiv
mot den lettsindige prakt ved eneveldets fyrstehoffer? De
hadde da i all fall sin stil, sin fornemme holdning, sin livs
glede. Borgerstandens glanstid vil minnes ved sine heslige
fabrikker hyllet i kull-røk, ved sitt evige gledeløse slit i stor
byenes maurtuer, ved sin forandring av mennesket til maskine,
langt borte fra naturen og den förnyelse som samlivet med
ien kan bringe.
Det 19de århundre har skapt demokratiet, men det er
enda bare et formelt folkestyre. Ti det må aldri glemmes
at politisk frihet er et tomt skall, hvis den ikke hviler på
økonomisk uavhengighet. Demokratiets opgave er ikke halvt
løst engang, om det stanser ved den politiske form. Den må
fylles med et reelt innhold, økonomisk, sosialt, menneskelig.
Og derfor ligger den dypeste grunn til demokratiets krise
ikke i angrepene på det fra høire og venstre fra Fascisme
og Bolsjevisme. Den alvorligste kritikk reiser sig mot vår tids
demokrati, og mot dets politiske [form, parlamentarismen,
ut fra dets egen grunntanke. Q^r Lanqe
545
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
