Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise - II. Kritikken innenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Demokratiets krise.
forholdene mange vil vel si, ved den skrøpelige menneske
natur. Den må vi nu engang regne med, og bare prøve å
gjøre det beste vi kan ut av den.
Parlamentarismen hadde sin blomstringstid i siste halv
del av forrige århundre. Det var de «store» parlamenta
rikeres tid; i all fall står det så for oss nu, som om velgerne
den gang sendte folkets elite til tinge, som om diskusjonene
den gang lå på et meget høiere nivå enn nu. Det kan
skyldes avstandens forsonende skjær: vi ser de store trær
i skogen og glemmerde mange små. Utvilsomt var der også
den gang svære brøst. Guizofs opfordring: «Enrichissez
vous», blev fulgt meget bokstavelig av parlamentarikerne i firti
årene.
Men det stof som den gang fyllte parlaments-debattene
var langt mer egnet til å samle den populære interesse enn
nutidens debatter. Det var de rent politiske problemer, selve
parlamentarismens prinsipp, flertalls-styret folkets husbonds
relt, som det het hos oss; det var stemmeretts-spørsmålene
overhode rene grunn-spørsmål, som det var lett å utforme
i slagord, og som derfor også fenget i sinnene. Nu er disse
spørsmål løst i de allerfleste land, og de opgaver som melder
sig til løsning i vår tid er langt mindre enkle. De er kun
sjelden av rent politisk art: de blir politiske fordi der står
parti-kamp om dem; men i sin oprinnelse er de av sosial og
økonomisk karakter. De har derfor ikke den almene appell
som stridsspørsmålene 40—50 år tilbake. De løser sig op i
en mengde detaljspørsmål som de fleste velgere og avis
lesere har vanskelig for å fatte, og som de derfor ikke inter
esserer sig for. Også rent teknisk sett er sosiale og økono
miske spørsmål mere kompliserte og krever større faglig
innsikt enn rent politiske spørsmål. Det er meget sværere å
holde en valgtale om alderdomsforsikring enn om almindelig
stemmerett. Derfor er heller ikke parlaments-forhandlinger
nu lenger så godt avis-stoff som i gamle dager. Det er bare
når der foregår en eller annen skandale, eller når en
demonstrasjon finner sted i Stortinget, at stortings-spalten blir
forsynt med en iøinefallende overskrift i avisene.
Dertil kommer så at makt-centret ikke lenger ligger i
de politiske instanser. Regjering og parlament overskygges av
forborgne krefter som virker i det skjulte, bak den poli-
605
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
