Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise - II. Kritikken innenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. L. Lange.
Derfor, men også av mange andre grunner, gjennem
går demokratiet nu en «krise».
Det er naturlig at dette spørsmål i første rekke må
interessere parlamentarikerne seiv, og deres sammenslutning.
Den Inte r parlamentariske Union har da også optatt
problemet til studium. Konferansen i Washington i 1925
hadde en første, innledende debatt om saken, på grunnlag
av et innlednings-foredrag av den schweiziske politiker
Horace Michel i, nasjonalråd og politisk redaktør i
Journal de Geneve. Det blev besluttet å overdra til
Unionens politiske studie-kommisjon, i samarbeide med de
nasjonale grupper, å studere det parlamentariske systems
former i de forskjellige stater, og å fremlegge en utredning
for en senere konferanse. Kommisjonen fant imidlertid
snart at den også trengte videnskapens hjelp for å
trenge til bunns i emnet, og den bestemte sig til å anmode
fem sakkyndige forskere om å forfatte hver sin betenkning
over «Utviklingen av det representative system i vår tid».
Disse fem avhandlinger blir nu offentliggjort i Unionens tids
skrift, «Bulletin interparlamentaire», og de vil tjene som
grunnlag for kommisjonens videre arbeide og for dens rede
gjørelse ved Unionens neste konferanse, i Berlin juli 1928.
De vil bli offentliggjort samlet, på engelsk, fransk og tysk
over nyttår (hos Payot, Genéve og Lausanne).
De fem avhandlinger er innbyrdes høist forskjellige, men
hver for sig av betydelig interesse. Den før nevnte Harold
J. Laski, professor ved London School ofEconomics,
gir en sammentrengt, men klar og grundig opstilling av klage
målene over parlamentarismen. Han henviser til sin utfør
ligere behandling av emnet i sin siste bok, «A Grammar of
Politics» (London, 2d edition, 1926). Ch. Borgeaud, pro
fessor i Geneve, spesialist navnlig i føderativ statsrett, som
den har utviklet sig i de Forenede Stater og i Schweiz, gir
mer av den historiske bakgrunn enn Laski, og anviser bote
midler hentet fra schweizisk forfatningsliv ; navnlig anbefaler
han innførelse av referendum. Tyskeren, professor ved
«Hochschule fur Politik» i Berlin, Dr. M. J. Bonn, som
også særlig har studert amerikansk økonomisk og politisk
liv, leverer som god tysker en mere begrepsmessig studie av
emnet, og opkaster flere prinsipielle spørsmål av dyptgående
610
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
