Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise - II. Kritikken innenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. L. Lange.
system, spørsmålet om deres stilling og rettigheter kan ga
ranteres på nogen måte, er et av de dypeste og vanskelig
ste i samfundslivet. Det blir reist av professor Bo n n i hans
svar i den interparlamentariske enquete, men kun ganske
kort drøftet.
Der finnes samfund som ikke kjenner flertalls-avgjørelser.
Kvekerne har så slor respekt for den enkelte personlighet
at deres møter aldri tar bestemmelser ved flertall. De prø
ver å finne frem til «the sense of the meeting» ; kan de ikke
finne den i ett møte, utsetter de saken. Det er ikke alle
som har så god tid, og svært ofte m å der tas en av
gjørelse, i hvert fall av politiske myndigheter og forsamlin
ger. Den polske riksdag arbeidet efter det samme prinsipp
som kvekerne inntil 1792; den er også blitt til et ordsprog.
Mellemfolkelige konferanser, således også Folkenes Forbund,
arbeider efter samme prinsipp. Der hvor der ikke er hast
og det mellemfolkelige liv er ennu så rent i sin barn
dom, politisk sett så primitivt, at man der ennu har nokså
god tid der er der meget som taler for å følge kveker
metoden. Mangen gang er ingen løsning også en løsning;
tiden kan bringe den ganske stillferdig. Men drøftelsen
er alltid nyttig; problemene blir avdekket, så arbeider de
videre i sinnene, og et eller annet godt hode finner kanskje
en utvei.
I samfundets mindre kretser i stater, provinser, kom
muner er det ikke så lett å la «debatten være svar på
spørsmålet», og la selve avgjørelsen utstå. Derfor blir
problemet om mindretallets rett så brennende. Nu er der
to vesensforskjellige arter av mindretall. Der er for det
første de som står prinsipielt på samme basis som flertal
let, som f. eks. et parti som anerkjenner samme politiske
grunnbetraktning som flertallet, og som derfor også av
den grunn at det kanskje en dag kan håpe å bli flertall
har forholdsvis lett for å bøie sig for en avgjørelse. Bonn
kaller dem foreløbige mindretall. Der er for det annet
de varige mindretall, således de religiøse eller de lingvist
isk-nasjonale; man kan også finne andre som i grunnleg
gende henseender står på et helt annet standpunkt end
samfundets flertall. De fleste moderne forfatninger omgjerder
disse varige mindretalls rett med visse garantier som er blitt
614
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
