Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise - III. Politikk som videnskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. L. Lange.
varmt for det. Det hviler nu, jeg vet ikke om det er hos
kollegiet eller i departementet. Det har nok samlet kraftig
sløv. Vi fikk kanskje det var den beskjedne frukt av komi
teens arbeide en statsøkonomisk eksamen; det var iallfall
et fattigslig surrogat som grunnlag for politisk indsikt. Stats
økonomien er jo naturlig nok ennu en meget uferdig viden
skap; statistikken, som først og fremst skal skaffe statsøkono
mien dens stoff, er ennu yngre, og en sikker metode følges
langtfra i alle land. Jeg har visselig ikke nogen større
sosialøkonomisk kunnskap eller innsikt; men jeg har lest
litt efter fattig leilighet, og jeg har fått et overveldende inn
trykk av at denne videnskap faller, utvortes sett, udi to par
ter: den ene part består av selvfølgeligheter, som et fornuftig
menneske mestendels kan si sig seiv; den annen av spekula
sjoner som i hvert fall går langt utover min begripelse.
Det beste bidrag Universitetet for tiden gir til en statsviden
skapelig undervisning, er visstnok den studentene får hos
våre historielærere; de fleste av dem har både interesse for
og innsikt i sosiale, økonomiske og politiske problemer.
En statsvidenskapelig ntdannelse måtte sikte på å til
fredsstille de krav som bør stilles til journalister, til de ad
ministrative embedsmenn, til diplomater og til politikere.
Selvfølgelig har eksperter alltid medvirket hos oss som i alle
land ved den forberedende behandling av sakene før de
nådde frem til de rent politiske eller kommunale instanser,
gjennem departementene og embedsverkene, eller gjennem
særlige kommisjoner av sakkyndige. Men dels er innsikten
her ofte nærsynt og empirisk; den mangler så ofte et bredt
grunnlag av videnskap; vi har hatt en ren overtro på «leg
manns-skjønnets» underbare innsikt. Dels trenger vi en langt
sterkere stab. Før problemene blir brennende i politisk
forstand, og gjøres til gjenstand for offentlig behandling, må
de forberedes i menneskenes sinn, og dertil er det nødvendig
at de stilles under videnskapelig og publicistisk debatt. Ende
lig er departementenes og embedsverkets sak-kunnskap så
altfor ofte et monopol for regjeringen og administrasjonen
alene. En allsidig debatt krever et likeligere forhold, så og
så den enkelte politiker, eller opposisjonspartiene, kan få
den nødvendige hjelp. La ski peker på dette forhold.
Sverige har i umindelige tider hatt sine statsvidenskape-
616
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
