Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Hagerup Bull: Om kongevalget i 1905
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
E. Hagerup Bull.
dagen før til prins Carl (Sir Sidney Lee’s bok s. 321),,
hvori han insisterer på at prins Carl straks bør reise til Norge;
«with or without the consent of the Danish Government»..
Da også denne henvendelse hadde strandet på prins Carlsi
motstand, 1 var det kong Edward den 13de august (folkeavstem -
ningsdagen) sendte kronprins Gustaf — som da førte regjerin
gen det lange og betydningsfulle brev, som er inntatt i Sir:
Sidney Lees bok s. 321—23. Om dette brev fikk deni
norske regjering øieblikkelig kunnskap, og det er bl. a. hertill
der siktes ved uttalelsene i «Fra 1905» s. 102 om visse be
strebelser også fra utenlandsk hold for å få Sveriges samtykke
til kongevalg før opgjøret forøvrig med dette land hadde
funnet sted. (Der var også andre tiltak i lignende retning,,
som diskresjonshensyn imidlertid fremdeles hindrer mig fra åi
komme inn på.)
Jeg hitsetter, hvad optegnelsene inneholder om kong
Edwards nevnte brev :
Den 17de august: «I konferansen idag meddeltes det att
Wedel igår har telegrafert at kong Edward på Balfours og
lord Lansdownes råd 2 har avsendt brev, ankommet s. d..
(16de august), til kronprins Gustaf om å la prins Carl av Dan
mark reise til Norge og føre underhandlingene. Svar herpåi
må, tilføier W., oppebies, før videre kan foretas. [Denne hen
vendelse vil dessverre vel ikke føre til noget, idet Sverige vell
setter sig på det punkt at først når underhandlingene hair
ledet til iallfall en foreløbig overenskomst, kan riksdagem
beslutte opløsningen, og først da kan også prins Carl aner
kjennes som norsk konge og som sådan føre underhandlinger .
Men er svenskene ikke de sedvanlige stivstikkere, skulde jo
her kunne finnes former, som hjalp over denne vanskelig
het.]»
1 Det vil bemerkes at prinsen i sitt telegram av 12te august kun påbe
roper sig manglende samtykke fra den danske konge. Prinsen hadde hele tideni
krevd samtykke både av kongen og av regjeringen. Men som dagboksutdrageme
viser, var det kun kongens samtykke det nu stod på.
2 At brevet hviler på sådan rådslagning, fremgår ikke av Sir Sidney Lees
fremstilling, men er formodentlig oplyst i den av ham nevnte skrivelse til dem
danske konge. Selve brevets innhold og spesielt uttalelsen om novembertrakta
tens förnyelse taler også sterkt for at så er tilfellet. Hermed stemmer enn •
videre oplysningen nedenfor om at en avskrift blev sendt også til den svenskie
utenriksmin ister.
10
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
