Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Hagerup Bull: Om kongevalget i 1905
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Om kongevalget i 1905.
et eventuelt valg. Og det skulde være å «gå tiggergang rundt
i Europa»!
Hr. S. har den besynderlige forestilling at regjeringen,
som hadde gjort Bernadotte-tilbudet til vilkår for sin med
virken den 7de juni, her seiv var i en tvangsstilling. Han
spør, hvad regjeringen vilde gjort, hvis Stortinget hadde för
kastet tilbudet, «kontrasignert sanksjonsnektelsen på kon
sulatloven og blitt sittende?» Nei, selvfølgelig vilde den ha
gått sin vei og latt det flertall, som vilde følge en annen linje,
få danne en regjering på sitt program.
Men saken er at der også uten regjeringens påtrykk visse
lig hadde vært et stort flertall for Bernadotte-tilbudet den
7de juni. Hvad regjeringens krav medførte, var ikke et fler
tall, men den tilnærmelsesvise enstemmighet som situasjonen
krevde. Jeg tviler ikke på at mange av de mest prinsippfaste
republikanere i og utenfor Stortinget i juni 1905 innbille sig
at der var et endog overveldende republikansk flertall i Stor
tinget. Men høstens begivenheter viste, hvordan det var med
dette flertall. Det var den gang mere rojalistisk enn regjerin
gen; det vilde på død og liv gå til umiddelbart kongevalg.
Og hvad var det som var skjedd i mellemtiden? Intet annet
enn at man hadde fått visshet for at den beste eller eneste
tronkandidat vilde ta imot valg. De som vilde beholde konge
dømmet, men med Michelsen «ikke vilde gå tiggergang rundt
i Europa» hadde fått det som de vilde ha det. Og så vilde
de ikke ha mere vrøvl om den ting. Der var i all denne tid
mig bekjent ikke drevet nogen monarkistisk agitasjon, ikke
fra regjeringens side og ikke fra nogen annen side heller.
Regjeringen øvet tilslutt et trykk, et hardt trykk, det er sant;
men det var nettop imot det umiddelbare kongevalg.
Det er forståelig at prinsippfaste republikanere kan ergre
sig over at regjeringen hadde lagt tingene slik til rette at
regjeringsformen kunde oprettholdes gjennem et kongevalg
uten nogen forutgående «tiggergang». Men denne ergrelse
kan ikke rokke ved kjensgjerningene.
Og så i denne forbindelse ennu kun et ord om saken
seiv. Der kan være delte meninger om hvad der er den beste
utformning av et folks selvstyre: under en konstitusjonell
monarks ægide eller i en av de mange republikanske former.
Men det visse er at vi den gang blev spart for den fortsalte
13
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
