Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. MacCallum Scott: Winston Spencer Churchill
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. MacCallum Scott.
Efter koalisjonsregjeringens sammenbrudd opløstes det
liberale parti, som alt var splittet, som en tømmerflåte i
storm. Dets plass som opponent mot det konservative parti
blev tatt av arbeiderpartiet. Churchill mistet sitt sæte i parla
mentet, og i to år kjempet han igjen i likegyldighetens is
fylte hav. Det liberale parti, i hvis regjeringer han hadde
vært i seksten år, representerte i virkeligheten hans poli
tiske idealer; frihandel og sociale reformer. Men der syntes
ikke å være nogen plass for det under sammenstøtet mellem
arbeiderpartiets nye socialistiske fordringer og disses motstan
dere. Det som var igjen av det liberale parti i parlamentet
blev ødelagt av personlige feider. Lloyd George, som altid
er realpolitiker, hadde, optatt som han var av denne strid,
ingen tid å avse på gamle partifeller som ikke lenger var
istand til å hjelpe ham i parlamentet. Churchills hele
ærgjerrighet var rettet mot politikken; han var bestemt på
å komme tilbake i parlamentet så hurtig som mulig. Libe
ral politikk bød ingen chancer. For å komme tilbake måtte
han enten gå til venstre eller til høire. Det var en viktig
beslutning å ta; meget mere avhang av den enn et sæte i
parlamentet. Hans ærgjerrighet var å få makt. Han vilde
intet mindre enn å lede det britiske verdensrikes skjebne.
Når han hittil hadde søkt en valgkrets hadde han stolt på
sin evne til å vinne det store arbeiderproletariat. Han hadde
representert store industricentrer som Oldham, Manchester
og Dundee. Et av hans yndlingscitater var Napoleons ord:
«Jeg har alltid virket med 5000000 mann.» Han forsøkte
sig igjen som liberal i Leicester. Men arbeiderdemokratiet
beveget sig i en ny retning under nye krefter, som fagfor
eninger, overfor hvilke han følte at han kom tilkort. På den
annen side var de konservative styrket til kampen mot arbei
dernes «revolusjonære» idealer, idet de hadde opgitt meget av
sin gamle «tory»-dødvekt og nu nærmest stod hvor det gamle
liberale parti hadde stått. Det er få gitt å gå tilbake over
Rubicon. Det lyktes for Churchill. Han sluttet sig igjen
til det konservative parti under hvis ægide han fem og tyve
år tidligere var kommet inn i politikken. Han blev valgt
fra en sikker konservativ krets i et förstads- og landbruker
distrikt. Hans mektige røst var en himmelgave for Mr. Bald
win, som straks bød ham stillingen som finansminister, den
18
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
