Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Krigen mot Gud. Block-notes fra Mexico - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Charles Kent.
Denne religiøse følelse kom så nær \>ed å være den
samme som det 16de århundres mysticisme, som det er
mulig i de 20de århundre. Men i virkeligheten er religio
nens vilkår jo andre nu enn den gang. Den religiøse følelse
i gamle dager hadde i samtidens kollektive tenkemåte
en jordbund hvor mysticismens duftende blomster hadde
sine røtter. Utenfor denne ålment omfattende tro var der
bare villsomt omflakkende sjeler på formålsløshetens hav.
I vår tid er forholdet nærepå det motsatte. Nu er det
den store mengde som er religiøst indifferent eller endogså
uttalt fornekter religionen, mens det er den religiøse følelse
som kjenner sig hjemløs i denne verden. Og mens den pro
testantiske religiøsitet har den utvei, resolutt å slå over i en
konsekvent subjektivitet, må den katolske som er anderledes
bundet til den synlige kirke, gjøre et valg mellem tro og
viden, mellem selvhevdelse og underkastelse under ytre auto
riteter. Således blir den katolske religiøsitet på en
gang mere filosofisk og mere kjempende («katolsk propa
ganda»), mere urolig og mere verdensflyende enn i den
gamle spanske mystiks tid. Broder Luiz de Leon lever helt
naturlig, uten lengsel, uten annet tungsinn enn det som hans
medfølelse med den lidende guddom vekker, i det «skjønn
hetens og klarhetens tempel» som fyller hans sjel med salig
het. Og når han taler om det, sier han bestandig he r,
ikke der:
H e r ei tilfredshets gjemme.
Her hersker freden, her i gyldent sæte
har kjærl;gheten hjemme,
den hellige; og glede
og heder til å tjene den står rede.
O skjønnhet uten måte
som åpenbares ! Renest lys som bølger
og alltid her skal råde,
hvor ingen natt det folger!
Her evig vår med blomster marken dolger.
Sammenlign denne trygge förvissning om de ting som ikke
sees, denne frimodige glede i nuet, med Amado Nervös dikt
«Gjestfrihet», så rørende i sin enkle opriktighet og så op
lysende om troens vilkår i våre dager og i et katolsk land:
32
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
