Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Krigen mot Gud. Block-notes fra Mexico - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Charles Kent.
ikke de såkalte kirkesamfund som kollektive personer. Men
det kan da ikke nektes, at seiv om den katolske kirke ikke
var guddommelig og ikke av sin guddommelige grunnlegger
hadde fått sin personlighet og sin karakter av et virkelig
samfund, så vilde den av sig seiv og uavhengig av hvilken
som helst borgerlig autoritet ha sin egen personlighet og
karakter, født av individets rett til en religiøs tro og til å
utøve gudstjeneste; og eftersom denne rett er opstått tidligere
enn staten og følgelig ikke avhenger av den, så blir en
krenkelse av kirkesamfundets rett til en krenkelse av indivi
dets rett. Protesten begynte med en erklæring om at kirken
var langt fra å godkjenne et oprør mot den bestående øv
righet, og at man bare forbeholdt de troende deres borgerlige
rett til å arbeide på lovlig og fredelig vis for å avskaffe
disse lovbestemmelser, som stred mot deres rett og samvittig
het. Men protesten endte med følgende ord: «Som følge av
foranstående protesterer vi mot denslags tiltak som vil be
skjære religionsfriheten og kirkens rett. Og vi erklærer at
vi ikke anerkjenner nogen erklæring eller kunngjørelse, la
den være utgått fra hvilken som helst person innen vår kirke
provins, seiv om han er en geistlig som taler på sin stillings
vegne, hvis den strider mot denne erklæring og protest.»
Regjeringen slo straks ned på denne siste passus av
protesten. Ordene «acto o manifiesto» kan jo også bety
«lov eller forordning» og gav derved myndighetene en vel
kommen anledning til å stemple erklæringen som,«oprørsk».
Der blev reist offentlig anklage mot erkebiskop Mora y del
Rio, og i en rekke uttalelser til innen- og utenlandske aviser
erklærte regjeringens medlemmer at den meksikanske kirke
hadde forkynt at den «ikke anerkjente grunnloven», og at
den «stod i opposition til landets politiske organisasjon, som
den uttrykkelig nektet å anerkjenne.» Og i juli kom så
president Calles’ dekret som satte meget strenge straffer for
enhver overtredelse av grunnlovens bud.
Geistligheten svarte med et hyrdebrev av samme måned;
i dette gjentokes i forsterket form protesten mot de nevnte
grunntovsbestemmeiser: «Av disse grunner, og efter den høi
este prests forbillede, protesterer vi overfor Gud, overfor den
eiviliserte menneskelighet, overfor fedrelandet og overfor histo
rien, mot dette dekret. I tillid til Guds yndest og eders [de troen-
36
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
