Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Krigen mot Gud. Block-notes fra Mexico - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Krigen mot Gud.
des] hjelp, vil vi arbeide for at dette dekret og de religions
fiendtlige artikler i grunnloven må bli reformert og vi vil
ikke hvile, før dette mål er opnådd. Som vi sa i vårt
forrige hyrdebrev: denne vår handlemåte er ikke oprør,
eftersom selve konstitusjonen lar en vei apen til egen for
bedring og fordi den er rettferdig hevdelse av krav som går
forut for enhver menneskelig lov, og et rettferdig forsvar for
legitime rettigheter.» Videre heter det at da det er umulig
å vedbli å utøve den hellige prestegjerning under de vilkår
som dekretet pålegger, har Pavens råd vært innhentet, og
med hans billigelse forordnes det, at fra den tredivte dag av
juli måned og inntil anderledes bestemmes, innstilles i alle
republikkens gudshus den offentlige gudsdyrkelse forsåvidtden
krever en prests bistand.
Innenriksministeren lot straks utgå påbud om at kir
kene og deres innhold skulde registreres og at der skulde
opnevnes offentlige kirkeverger og et timannsråd av naboer
for hver kirke, og dette blev da også gjennemført hele lan
det over.
Såvel presidenten som forskjellige statsråder vedblev
imens ågi uttalelser til innen- og utenlandske presseorganer;
i disse blev beskyldningene mot geistligheten for «oprørsk
adferd» gjentatt og forsterket, og særlig presidenten bebreidet
kirken at den gikk til å lukke kirkene istedenfor å gå den
konstitusjonelle vei til å få grunnloven forbedret, nemlig
å ansøke statsmyndighetene om dette.
Erkebiskop Mora y del Rio rettet da i august et åpent
brev til president Calles. Han avviste beskyldningene for op
rørsk adferd og ansøkte formelt presidenten om å bruke
sin innflydelse for å få de omstridte artikler i grunnloven
forandret, så at katolikene kunde gjenvinne sine menneske
rettigheter: Samvittighetsfrihet, religionsfrihet, lære- og för
eningsfrihet og pressefrihet.
Presidenten svarte at h a n var den de sist av alle skulde
be om det: de paragrafer i grunnloven som det var tale om,
stod i fuldkommen overensstemmelse med hans filosofiske
og politiske overbevisning, og følgelig kunde ikke ha n ta
initiativet til nogen grunnlovsforandring i den retning erke
bispen ønsket; men, sa han, de kunde jo prøve å vende sig
direkte til deputeretkammeret!
37
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
