Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Krigen mot Gud. Block-notes fra Mexico - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Krigen mot Gud.
hundre år siden, som var meget optatt av metallenes liv, om
jeg husker rett. Han het Henrik Steffens.»
«Ham kjenner jeg ikke. Men altså: ingenting taler med
bestemthet imot at det skulde finnes overgangsformer mel
lem mineralriket på den ene siden og plante- og dyrerikene
på den annen. Man hadde ikke funnet slike former enda,
det var det hele. Ingenting var i veien for å prøve å frem
kalle dem eksperimentalt. Det var dette som dr. Herrera
gjorde. Han viste, at der var et rike av tilværelsesformer
som ikke var anorganiske, men som heller ikke kunde klas
sifiseres som tilhørende de organiske riker. Han kalte det
protobiernes rike [el reino protobial]. Nu skal vi se et eksem
pel på dem.
Her lager vi en opløsning som vi kaller A: 50 kubikk
centimeter olivenolje. 100 kubikkcentimeter bensin. —Så lager
vi en opløsning B: 14 gram etsnatron. 100 gram vann. Også
1 gram rodamin. Så tar vi og heller opløsning A opi
denne skålen og setter den under mikroskopet. Og så
heller vi nogen dråper av B opi; vil De nu se, men helst
uten å røre ved mikroskopet med øiet.»
«En såpeaktig emulsjon,» sa min ledsager halvhøit.
«Hver dråpe hyller sig inn i en tynn hinne av såpe. Gjen
nem hinnen går der tydelige osmotiske strømmer. Men hvad
er det?»
Han tidde, og det vi så var merkverdig nok. Dråpene
eller småkulene nærmet sig hverandre, det så ut som om
de sloss eller nei: det ser ut, som de suger hverandre, ja
de trekker deler av hverandres innhold ut, som om de drik
ker av hverandre. Der kommer en bort til en annen, det
ser ut som den kysser den, mens hele kroppen skjelver,
slik øker strømningene i dens indre, mens den utøver sin
vampyrvirksomhet. Men offeret på sin side tar igjen, suger
alt den kan, river formelig stykker ut av roveren. Nu ser
det ut som om vampyren er mett. Den slipper den annen,
går sin vei, bort fra offeret, det faller ro over den, den
lammes.
Flere gånger slår en hel gruppe av disse underlige ve
sener sig ihop og suger hverandre gjensidig, de stikker til og
med ut som en slags snabler som går inn i naboens legeme
Vi så.
43
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
