Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Krigen mot Gud. Block-notes fra Mexico - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Charles Kent.
«Jeg kan ikke innse at Herreras opdagelse hvis den
holder stikk forhindrer oss i å være vitalister, > sa min led
sager.
«Nei, naturligvis tar det sin tid å svette religionen ut,»
sa plasmogenikeren og smilte hånlig. «Det har jo også
Herrera forutsagt: snart vil prestene og de offisielle akade
mier i Europa si, at naturligvis går det an å lage liv men
vi gjør da ikke annet enn gir Gud anledning til å skape! Det
er også en Gud! Men foreløbig skal vår videnskap ties ihjel.
Ingen offisielt ansatte videnskapsmenn tør beskjeftige sig med
den. Geistligheten er for sterk. Men engang skal sannheten
seire! Hvad skal vi ikke utrette da! Hele den menneskelige
ånds verden vil bli omformet. Der vil i det hele tatt ikke bli
tale om «ånd» i motsetning til natur. Alt er natur. Døden
er bare en illusjon, akkurat som forestillingen om en person
lighet. De samme atomer vil bestå i all evighet, de vil skilles
og møtes igjen, ingenting forgår. Den religiøse følelse av
slektskap med verdensaltet vil bli overført fra en mytisk og
uforståelig verdensånd til det materiens og lovmessighetens
rike som videnskapen åpner for oss. Videnskapsmennene
blir, som Renan sa, den nye tids prester. Mens prestene for
de såkalte guder trøstet individet for dets sorger og lidelser
ved å fortelle dem eventyr om en åndelig verden, så vil
videnskapsmennenes sjelesorg bestå i å føre individets
tanker bort fra dets organiske vesen og til de elementer det
er dannet av, til atomer og elektroner, og gi det troen på
at naturen ikke er ute av ledd, som den dagligdagse verdens
anskuelse vil ha det til ; den nye religion vil lære oss, at der ikke
finnes adspredte ledd i tilværelsen, men at naturen danner en
eneste lenke, med ledd som alle griper inn i hverandre, og
som aldri vil brekke. Menneskehetens nye ideal blir det
videnskapelige fremskritt, og dens religion erfaringen, dens
templer blir observatoriene og laboratoriene, dens prester
blir naturvidenskapsmenn, renset for alt atavistisk bunnfall.
En på samme gang sublim og praktisk religion, som vil
skape rikdom for alle gjennem plasmogeniens herredømme
over naturens krefter når vi først har lært å skape
organiske stoffer, hvem behøver da å suite? og som vil
uttørre de kilder som gråtens og fortvilelsens tårer har
runnet fra. Denne religion vil skape de sanne overmennesker,
46
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
