Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan H. Langaard: Stormen på Parnasset 1900—1925
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Stormen på Parnasset 1900 —1925.
fasthet våknet. Hvad jeg vil kalle de billedlige kriterier i
motsetning til den maleriske betoning efterlyses i primitiv
kunst i håp om å finne frem til visse elementære lover for
komposisjon, struktur og mekanikk. Også hos oss slutter
man sig til denne bevegelse med så meget større rett som
farven hadde ført oss lenger til den ene kant. Vi får en kom
posisjonskunst beslektet med den franske. Som for å bøte
på det tvungne og ufri preg av atelier som følger den, søkte
man i det pittoreske motiv en avledende underholdning. Cir
kusteltet, eksotisk havneliv og lignende tema blir almindelig
seiv på våre breddegrader. Av andre ytre kjennetegn på
Matisse-skolen merker man sig den blåsvarte kontur som
synes å holde krampaktig på motivets silhouette. Formen
forenkles. Kjaker, haker, kinn og neser sveises hardhendt
ihop. Istedenfor en utflytende, fillet overflate får man en
som kan forekomme en rått tilhugget med den villes primi
tive våben. Ordet form har stadig falt Matisse-skolen i mun
nen, og form har den funnet, men så sterkt er den forenklet
at den i likhet med farven hos impresjonistene truer med å
sprenge staflelimaleriets lille ramme, peker utover dette. Hand
verket er stadig i fare.
Så de yngste, de nye diisseldorfere om hvem man ennu
intet kan si med sikkerhet Efterkrigstiden er deres tid
o: de dårlige tider i alle land. Enhver er blitt sig seiv nær
mest. Det nasjonale er på trappene, fremmeddommen skal
lukkes ut. Det tør derfor være på sin plass å søke deres
«point de départ» innen landels egne grenser. En viss vilje
til å bøte på filleteppepreget binder deres famlende forsøk
sammen. Mon håndverkets fallitt skal gjenoprettes av dem?
Er dette det strategiske punkt som skal markere den første
etappe på deres vei mot Parnasset? Det er dem tilsynelatende
ikke så meget om å gjøre å være talentfulle. Som for å
undgå unødige fristelser har de oven i kjøpet stemt ned sin
koloritt så den bare omfatter en begrenset og avdempet skala,
en slags galleritoner. «Die neue Sachlichkeit» kalles disse
bestrebelser i Tyskland. Den har alt bredt sig til Sverige.
Atter en utakknemlig opgave for vår kunst, ikke minst fordi
vi savner slike biedermeyer-petit-maitres som gir noget å
bygge på.
Det er imidlertid blitt mørkt i atelierene. Gardinet er
53
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
