Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Høst: Tanker om den høiere skole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigurd Høst.
at et sådant system kan passe i administrasjons-kontorer, i sko
len er der all grunn til å tro at den virker svekkende på den
åndelige opdrift.
Av det jeg her har sagt må man ikke dra den slutning at
vår høiere skole i det store hele skulde være en dårlig skole.
Den er utvilsomt meget bedre enn man kunde vente når hen
syn tas til mangelen på ledelse og på myndighetenes ringe sans
for å fremelske dyktighet. Jeg vil også særlig reservere mig
mot den mening som man undertiden støter på, at de store
skoler, f. eks. skolene i de største byer skulde stå høit over de
mindre. Det hender ikke sjelden at det verdifulleste arbeide
i skolen utføres ganske upåaktet, i stillhet, at f. eks. en frem
ragende pedagog eller en krets av slike setter preg på en skole
uten å sees av menneskene. En fremstående tysk pedagog
var for en del år tilbake i Norge og holdt foredrag om et
nytt system i en bestemt undervisnings-gren. Hans system
blev i den anledning utbasunert i aviser og fagskrifter inn
ballet i de aller-høitideligste ord som endte på -logi og begynte
med p eller endog ps. Men da han kom til en liten middel
skole i Norge, fant han en lærerinne som forlengst hadde
distansert ham på området uten lærde ord riktignok
og han bøiet sig i ærbødighet og anerkjennelse for hvad han
i hennes klasse fikk se og høre. Men der var ikke et men
neske i Norge som hadde opdaget noget merkelig ved denne
lærerinne eller hennes arbeide. Dette minner oss bare om
den sannhet at selve skolestuen er voksestedet for den mest
verdifulle pedagogikk; den er ikke bare å finne i tyske bøker,
den kan spire der hvor elevene arbeider sammen med en læ
rer som har et åpent øie for alt det eiendommelige ved det
barnlige sinn.
Der finnes for tiden innen den høiere skoles lærerstand
en sterk, en levende interesse for de pedagogiske opgaver av
forskjellig art. Der skrives kanskje ikke så særdeles meget,
det er ikke nettop i teoretiserende avhandlinger at denne
interesse gir sig utslag. Den gjør sig gjeldende i selve skole
arbeidet, i samtaler og samarbeide mellem dem som under
viser. Lærerne er for tiden mindre optatt av pedagogisk
teori enn av å lose de foreliggende praktiske problemer. En
hver skoleordning slik som den nu engang er blitt utfor
met av kommisjonene og vedtatt av myndighetene trenger
60
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
