Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Høst: Tanker om den høiere skole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigurd Høst.
gymnasier, men som jeg fremdeles anser for ett av denne
skoles svakeste punkter. Det er ikke alle som er opmerksom
på hvor nødvendig lærernes stadige förnyelse er på et felt
som sprogundervisningen. Undervisning i sprog er så å si
blitt alfa og omega for de to av våre gymnasie-linjer. I latin
gymnasiet fortsetter den tradisjonelle oplæring i døde sprog,
men samtidig krever de nyere kultursprog tid og plass, for
uten at vi av nasjonale hensyn dyrker både oldnorsk og
landsmål. Av latinernes 5 daglige leksjoner i boklige fag er
de 4 sprogtimer i latin, tysk, engelsk, fransk og den av de
norske sprogformer som også i nogen grad læres som et frem
med sprog. Det blir uregelmessige verber på mange sprog,
og der blir en forvirrende mengde av glosebøker og anmerk
ninger. Intet under at elevene i meget stor utstrekning griper
til den utvei som er fortvilelsens å skrive de norske ord
til i sine lesebøker på de fremmede sprog. At all denne sprog
terping skulde være det faglige grunnlag for en sund ung
domsskole, har jeg ondt for å tro at nogen pedagog kan
mene. Det er vanskelig å tenke sig at elevene skulde kunne
lære noget ordentlig og nyttig i alle disse sprogene, og det
måtte vel i så fall skje på bekostning av viktigere ting og
med forsømmelse av langt viktigere åndsevner. Vi minnes
Schweigaards mistrøstighet over timeplanen i det reale gym
nasium han hadde arbeidet for. Han syntes det blev sprog
og sprog hvor man snudde sig.
Sprogundervisning er rett besett ingen lett sak seiv om
de tiltredende lærere nu gjennem det pedagogiske seminar får en
kyndig veiledning på forhand. Hele sprogundervisningen kan
jo bli til en nokså trøstesløs, mekanisk opstabling av gloser
og spillfekteri med ordformer uten nogen virkelig innlevelse i
det fremmede sprog; men den kan jo også bli forholdsvis
fruktbar og utviklende for elevene og endog skaffe dem nyt
tig kunnskap. De krav som stilles til lærerne er store, og
vanskelighetene i det hele mangfoldige; de løses ikke med et
slagord eller to.
I et fag som morsmål inngår den viktige opgave å gjøre
ungdommen kjent med nogen av vår litteraturs hovedverker
og i det hele innføre dem i vårt nasjonale åndsliv, først og
fremst lære dem å lese med forstand og omtanke. Det er
det fag som fremfor alle skal bidra til elevens åndelige vekst,
62
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
