Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Høst: Tanker om den høiere skole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigurd Høst.
knytter der sig rent verdslige interesser for foreldre og före
satte, de vil gjennem den høiere skole få sine barn frem
som det heter, få eksamensbevis og adgang til videregående
studier av forskjellig art. Herav følger igjen at der blir kappe
strid innen skolen; blandt andre opgaver får lærerne den å
gradere sine elever, overvake at konkurransen blir fair. Bare
av den grunn er nøiaktige og alvorlige eksamensprøver nød
vendige, seiv om de ikke var stimulerende for skolens arbeide,
noget hvorom meningene er delte. Dette innvirker i det hele
på skolens forhold til sine elever. Skolen kan ikke bare
gjestfritt åpne sig for sine alumner, den må stille visse krav,
til sine tider endog fordømme. Skolen blir litt av en kamp
plass ikke bare det fredede hjem for enhver ungdom som
søker åndelig utvikling og kunnskaper. Da de høiere skolers
eksamener er en betingelse for å kunne nå frem til visse
eftertraktede stillinger, er det et naturlig krav at alle skal få
nogenlunde den samme adgang til å prøve sig i denne
skole. Den høiere skole kan ikke nu lenger være forbe
holdt en enkelt klasse, heller ikke bare de som bor i de
større byer.
Der var en tid da vi her i landet hadde en akademisk
stand og da sønnene regelmessig og næsten selvfølgelig efter
fulgte sine fedre i administrasjons-stillingene, i kirke og skole,
som læger og advokater. Det gikk nogenlunde som fot i hose
å få sønnene «frem», som det het. Ennu for mindre enn et
halvt århundre siden var det næsten litt av en naturlov at
en embedsmanns sønn med nogenlunde evner skulde rykke
frem gjennem den høiere skole til universitetet og derfrå til
disse velsignede embedsstillinger som gav om ikke så sær
deles rikelig utkomme, så iallfall en trygget stilling og sosial
anseelse. For læger og advokater var der jo tildels store
chancer. Der var i disse lag en sky for å innlate sig på den
hårdere livskamp, på alt som het eventyr et ekte utslag
av god gammel byråkratisk tenkemåte. Og skjønt det nu er
påtagelig at den såkalte embedsstand forlengst er akterut-seilt
av nyere og mere initiativrike befolkningslag, henger der ennu
ien viss glans ved stillingene i statens tjeneste. Det minner
om pudderskyen fra fedrenes parykker. Men de tider er forbi
da familiens sønner så å si automatisk kunde rykke op takket
være bl. a. det privilegium som de fikk ved sin skolegang, som
64
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
