Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Høst: Tanker om den høiere skole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5 Samtiden. 1928.
Tanker om den høiere skole.
fra de tidligste barneår var lagt i et annet plan enn det store
folks. Massene er begynt å rykke frem gjennem den høiere
skole; der hvor studentene var hundreder er der snart likeså
mange tusener. Til alle de stillinger som universitets-studier
forbereder til er der et utali av ansøkere. Og ingen må tro
at dette bare er et förbigående fenomen, en bølgetopp som
vil efterfølges av en bølgedal. Denne gang er tilstrøm ningen
til gymnasier og universitet og teknisk høiskole så veldig og
vedholdende at vi trygt kan si at adskillig mindre enn halv
parten vil kunne opna de stillinger de har tatt sikte på
Trengselen blir for hver dag større i Atenes klare borg. Og
i ennu større målestokk er elev-antallet i våre gymnasier steget,
fordi artium kreves i stadig flere stillinger.
Da denne invasjon begynte, da elever fra folkeskolen i
stigende antall strømmet til de kommunale middelskoler og
videre til gymnasiene, da värdet i virkeligheten innledningen
til en ny tid. En ny tid for det hele folk, men også en ny
tid for skolen. Det kan ikke nektes at mange lærere av den
gamle skole så med forferdelse eller endog fortvilelse på denne
horde av rekrutter som trampet inn over fredede enemerker,
som kanskje ikke alltid kom fra de såkalte «dannede hjem»,
og som aktet å brøite sig vei helt til videnskapens haller. Der
var dem som sytes at verden var av lave, at der skjedde brudd
på den naturlige kulturgang. Det er denne sterke sociale
opdrift det skyldes at de høiere skoler er øket så sterkt og
at hver av dem har fått så mange flere elever. Vårt gymna
sium som før var en skole for de få, er blitt noget av en
allemanns-skole. Artium er blitt de velklædtes konfirmasjon.
Gymnasiet har nu også overtatt mange av de opgaver som
før var fordelt på forskjellige undervisnings-anstalter f. eks.
på pikeskolene med sitt særskilte program for kvinnelig op
dragelse. At dette har endret våre gymnasiers karakter på
en ganske annen måte enn nogen skolekommisjon hadde tenkt
sig, er innlysende. Således omdanner selve livet en skole.
Ennu i 80-årene innskrenket myndighetene gymnasiet, nedla
skoler i enkelte byer i økonomiens og demokratiets navn.
Fra 90-årene av kom det store omslag, og vi har i vår tid
sett hvorledes snart sagt alle byer har oprettet kommunale
middelskoler, i stor utstrekning også gymnasier. En skole
som kunde føre byens barn frem til universitetet og de andre
65
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
