Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Intelligens og revolusjon - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Intelligens og revolusjon.
blandt de andre makthave res sveklingeskare! Og hvor
en Ibsen — kanskje den edleste av dem alle, fordi han er mest
hensynsløst åpenhjertig kjennetegner sin stilling til folket
med ett eneste ord: en folkefiende. Betrakt så dette selsomme
folkeferd som kalles den russiske intelligens, betrakt disse
«botferdige adelsmenn», disse anarkister, nihilister, marxister,
almuevenner (narodniker), social-revolusjonære, terrorister, tol
stoianere o. s. v. o. s.v.! Her finnes alle avskygninger, alskens
sekter, men alle forenes de i ett løsen: Tilbake til folket!
Alt for folket! Uklare og sværmeriske hoder kan man visst
nok treffe iblandt dem, og betegnelsen intelligens kan for
såvidt være noget misvisende som denne intelligens’ egentlige
styrke ligger ikke i dens intellekt, men i dens instinkter, i
dens «übevisste» religiøse følelse. Her finnes utallige navnløse
Camille Desmoulins’er og Saint Just’er, her finnes unge piker,
rene og plettfri vestalinner, som lik nye Judither trenger inn
i Holofernes leir med bønn i hjerte og med sverd i hand.
Hvad er den da denne såkalte russiske intelligens? Et ene
stående, hittil usett samfund, eller en stand, eller en kaste,
eller en trosbekjennelse, eller en sammensvergelse? Alt dette
tilsammen er den. Alt hvad man vil, bare ikke besteborgere.
For disse mennesker er politikken en lidenskap, en rus, en
forlærende ild, hvori viljestålet herdes og holdes hvitglødende.
En Flaubert skulde våge å komme til dem med sin visdom
da skulde før han bli til pøbel blandt dem enn de til
pøbel for ham.
Et så lidenskapelig revolusjonært sprog talte den nuvæ
rende emigrant og bolsjevikhater Merezhkovskij omkring år
1906. Og dog förutsa han allerede den gang at det øieblikk
uvegerlig måtte komme, da han og de fleste av hans like
vilde bli nødt til å skille lag med revolusjonen i sitt sinn
eller åpenlyst. Også for dette har han gitt uttrykk i sitt
nevnte skrift. Den russiske intelligens er ikke alene noget av
det edleste, men også noget av det mest tragiske som kan ten
kes i verden, fortsetter han. Den er nemlig stillet mellem
dobbelt ild. Den forfølges og hates av eneveldet og kirken,
og den hates til syvende og sist kanskje også av folket,
det «mørke» uoplyste folk, hvis sak den har antatt sig, men
som den ved en avgrunn er skilt fra. Ihvertfall slår fra denne
kant den fullkomne mangel på förståelse imot den, og mangel
71
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
