Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Intelligens og revolusjon - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6 - Samtiden. 1928.
Intelligens og revolusjon.
«Der» heter det «lå apen Stiopka død. En ufrivillig
martyr for videnskapen. Jeg så på dette ynkelige lik, på dette
inntagende naive fjes, hvor dødskampen ikke hadde formådd
å utslette det sedvanlige komisk alvorlige uttrykk. Jeg følte
mig übehagelig til mote. Jeg mintes det forbløffede «uh-uh»,
hvormed Stiopka betraktet min hammer, mintes det livlige
uttrykk i hans øine, når han lik et barn gav sig til å glo på
en hest nede på gaten. Og den tanke falt mig inn: Om jeg
hadde foretatt det samme med et barn, hadde det da vært
en så uendelig meget større forbrydelse? .. En slik sentimen
talitet vil man kalle latterlig hvor det gjelder de lavere dyr?
Men er da sentimentalitetens kriterier så helt pålidelige og
absolutte? Hvor vilde ikke en romersk patrisier for to tusen
år siden ha ledd av den mann som var sentimental nok til
å bli oprørt over at patrisieren lot sin slave kaste for ville dyr,
til straff for at slaven hadde slått istykker en vase? For den
gang gjaldt jo en slave ikke for mer enn et «lavere dyr».
Således skrev omkring århundreskiftet den unge neuras
teniske læge og begynnende forfatter Veresajev.
Hvorvidt han har rett i sine betraktninger, er det her
egentlig ikke stedet til å diskutere, men så meget kan jo sies,
at selvfølgelig er «sentimentalitetens kriterier» overordentlig
usikre og utflytende. Man behøvde til bevis for dette ikke å
gå 2000 år tilbake i tiden og grave op de romerske patrisiere,
man kunde nøie sig med å minne om vår tids høiest kulti
verte kolonisatörer, deres syn på og behandling av de inn
fødte tjenere o. s. v. Hvad de lavere dyr angår, så kunde
man jo henvise til f. eks. de indiske moralfilosofer og deres
forbud mot å mishandle og drepe dyr. For dem er det et
sjelelig prinsipp som kjeder hele naturen sammen, for en
materialist og transformist (pop.: darwinist) er sammenhen
gen mellem menneske- og dyreverden selvfølgelig like übe
stridelig, enheten like übrytelig, nervefenomenene lyst- og
smertefornemmeiser analoge. Det er jo også først efteråt
disse lærer har fått en almindelig anerkjent videnskapelig
basis at de utallige antiviviseksjonsselskaper, dyrebeskyttelses
foreninger o. s. v. riktig har fått vind i seilene og fått drevet
igjennem en rekke lover, som synes diktert av hvad man
kunde kalle den aller høieste og mest konsekvente form for
humanisme!
81
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
