Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Barbra Ring: Boken om ekteskapet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Boken om ekteskapet.
Keyserling fremhever förpliktelsen til innen ekteskapet å «bære
sin egen skyld» uten å plage den annen part med den. Jo
rikere et menneske er utstyrt, jo flere og jo flere slags følelser
har han, med desto flere mennesker kan han tre i forbin
delse, han må bare ikke la det ene skade det andre. Hvor
mange kvinner derimot tror ikke de står helt uten skyld når
de bare kan bevise at de alltid har vært sin ektemann tro!
Pliktmennesket er den «tørreste» av alle skapninger, plikt
i og for sig er en død regel, mennesket må pliktfri søke
å realisere sitt eget høieste jeg i ekteskapet, hjulpet av sin
partner. Først da får ekteskapet sin opfyllelse, først da blir
det kunst og sakrament.
Det kan synes som om grev Keyserling av og til motsier
sig seiv, men mon det ikke kommer av at han vet at ekte
skapet som det er, ikke lenger tilfredsstiller og at han seiv
ved fødsel og tradisjon, ved blod ennu føler sig hjemme in
nen grensen av ekteskapets urgamle form og idé. Han synes
virkelig å ha valgt medarbeidere som kan omspenne alle syns
punkter, fra Rabindranath Tagores meddelelser om
det indiske ekteskap, som ikke tar hensyn til personlig smak
eller kjærlighet, men som gifter barn bort fordi ektemannen
skal være den som er der, når den unge pike våkner til
kvinne. Rabindranath sier aper t at ekteskapet som det nu
er overalt i verden er den største hindring for en «sann för
ening», den tungeste sten om mannens fot. I India gjelder
Rrahma-ekteskapet som det ideelle man skal gi piken til
en mann som ikke har fridd til henne. Derved hindrer
man at den farlige kjærlighet forstyrrer ekteskapets etiske idé.
Noget menneskeligere skildrer Nieu wen h uis austra
liernes ekteskapelige liv hvor to unge mennesker får lov til å
bli sammen når de viser stammen hvor sterkt de ønsker dette:
ved å flykte og ikke komme tilbake før barnet er med. For
å forebygge konflikter får en australsk frue lov å ta en «mann
av annen grad» han må bare ikke gjøre sine rettigheter
gjeldende når nummer en er tilstede en billig fordring.
Frobenius gir et utblikk over kvinnen fra urgammel
tid hun har alltid oftest vært enten ektefelle eller den
elskede. Richard Wilhelm forteller om Kina, om hus
truens stilling i huset, i familien; mannen søker henne ikke
for sig, men for sin slekt. Grev Thun-Hohenstein skriver
93
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
