Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Rolfsen: Om malerkunst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Alf Rolfsen
fortsette sig seiv ut gjennem penselen, han kunde i en til
stand av den høieste koncentrasjon la hele sin nervekraft
flyte over i penselspissen og la denne gjenskape tingenes
form i en ny materie. Han er grunnleggeren av malerkunst
i moderne forstand, av dette som folk kaller klattmaleri.
Ordet Tintoretto betyr netlop noget slikt som klattmaler, så
hans samtid var ganske klar over det. Og av den rekke be
stillinger den gav ham synes det at den ikke tilla dette ord
nogen nedsettende betydning men straks opfattet Tintorettos
form som et sant uttrykk for en ny og hastig tid.
I almindelighet ser man Tintorettos lærer Tizian tillagt
denne rolle som «malerkunstens far». Men det synes som
Tizian først er blitt moderne maler under påvirkning av
sine elever. Først i en efter våre begreper meget moden
alder, oppe i nittiårene, nådde Tizian den fulle frie beher
skelse av malerkunstens midler, og han malte da rytterpor
trettet av Karl V i Prado, som er et av verdens syv under
verker. Forskjellige andre arbeider fra denne tid tyder på
at Tizian hadde følelsen av at nu først hadde han alle
våben i sin hand, nu skulde han til å begynne for alvor.
Da blev han revet bort av pest, knapt 100 år gammel.
For Tintoretto hadde Michelangelo hatt den befriende
betydning at han skjønte at fra nu av var alt mulig, og folk
kunde ferdes i luften likevel som på jorden. Hans billeder
blev overordentlig rike i sin opbygning, de foregikk ofte i
flere etasjer og bevegelsen kom allesteds fra. Slik så også
verden ut for ham når han om morgenen gjennem Vene
digs smug gikk til sitt arbeide. Ferdselen møtte ham forfra
og fra siden, den blev borte i sottoporticoenes halvmørke og
kom over ham fra broene. Og idet han et øieblikk fjetret
stanset og trodde å ha opfattet det hele, duvet der en gondol
frem under ham.
Tintoretto har malt et billede av en gammel evangelist
som ligger trett over boken, men han reiser sig halvt,
for himlen åpner sig og store figurer kommer seilende
mot ham.
Slik tenker vi oss ham seiv. Når han svøpt i sin bløte
kappe gikk hjem om kvelden over Markusplassens flate sten
gulv så han bak kirkefasadens blomstrende djungel kuplene
tasse som en flokk mammutter inn i mørket. Dødstrett
100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
