Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Rolfsen: Om malerkunst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Om malerkunst.
og hundre lignende sujetter blev forsøkt. Det gjaldt jo for
billedmakerne, som ikke eide noget korrektiv i sig seiv eller
i kunsten, å rette hele sin søken på å utgrunne hvor i all
verden publikums smak lå. Dette var ikke noget lett ar
arbeide, for publikums smak eksisterte overhodet ikke. Men til
slutt ryktes det på denne måte å skape den, en riktig posi
tiv, livskraftig, dårlig smak. Kunsten og publikum var
dermed stengt ute fra hverandre.
Gjennem hele denne periode var der i Frankrike en
handfull kunstnere som dannet en übrutt linje, der vedlike
holdt den hellige ild. Denne linje vil for eftertiden fremstå
med stor tydelighet som et sidestykke til Hollands eller
Spanias kunstneriske blomstringstid. Følgen var at kunst
nere fra alle kanter strømmet til Frankrike for å varme sig
ved ilden. Pusekattemalerne i alle land og deres store publi
kum betraktet dette som et vemmelig snobberi for det
utenlandske.
Den virkelige malerkunst i det 19de århundre tok under
franskmennenes ledelse den fulle konsekvens av bruddet med
bygningskunsten. Den benyttet friheten til å koncentrere sitt
arbeide om å utvide malerkunstens midler og om efterhån
den å få klarlagt hvad der var malerkunstens eget domene
i forhold til alle andre kunstarter.
En følge av at malerne blev helt ut av bygningene var
at de simpelt hen gikk ut i luften og begynte å male ute.
Dette høres jo nokså fornuftig, ja selvfølgelig ut. Men det
faktiske forhold er at dette fantastiske påfund vakte en slik
storm av forbitrelse hos publikum at der måtte settes politi
vakt ved billedene når de blev utstilt. Hadde man nogen
sinne sett maken! Nei, saken var den i og for sig forbau
sende, det var det man ikke hadde.
Der hadde vært landskapsmalere før i tiden også, men
deres arbeidsmetode hadde vært å gjøre studier i marken og
siden sammenkomponere dem til et billede. De nye malere
måtte male billedet ferdig ute, for deres motiv var lyset, de
studerte dets tusen reflekser som opløste formen, de malte
selve atmosfæren og betjente sig herunder av fysikkens lære
om spektralanalysen, lysets dekomposisjon. Dog omgikkes
de temmelig lettsindig med denne teori, de malte først og
fremst på sitt instinkt, på inntrykket. Impresjonister blev
103
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
