- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtredivte årgang. 1928 /
108

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Rolfsen: Om malerkunst

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Alf Rolfsen : Om malerkunst.
Og nu er det vi roper til arkitektene : Vakn op! Det
er deilig å hvile hjernen, men hundre år er aldeles tilstrekke
lig! Vakn op og se dere om, verden har forandret sig slik
siden dere var ved bevissthet, at dere aner ikke ! Og nu
er det ikke engang nok lengere at dere følger med, dei er et
uavviselig krav at dere tar ledelsen igjen. Av dere avhenger
den store stil.
Jeg føler nu skeptikerens vennlige klapp på skulderen.
Kjære unge optimist, vil man si til mig, De synes uten
videre å tro at malerkunsten på sin side likefrem står
på nippen til å skape syntesen, men syntese i de gamles be
tydning, det vil si et gripende menneskelig innhold i en stor
billeddannende form, og det vilde være godt om De kunde
peke på en eneste forløper her, ti vi behøver et handgripe
lig pant på at selve den syntetiske evne ikke er utdød med
de store gamle.
I en tilmed usedvanlig flytende tid malte han den syke
piken som presser hodet mot puten idet hun utfolder sin
übeskrivelig åndfulle profil, mens moren tynget av smerte
bøier sig så sterkt frem mot oss at vi ser henne fra issen.
I forbindelsen mellem disse to figurer, i deres store rytme
gjennem flate og rum er tragedien formet. Den som har
tilegnet sig dette enkle billede har forstått den store stil.
Senere fortsatte Munch i sine hovedverker på en lig
nende enkel måte å operere med rummets to hovedret
ninger: broen i Åsgårdstrand som kommer rett mot oss inne
fra det brede tre med kvinnene som kommer strømmende
fremover eller går med flagrende hår ut til siden. Døds
værelset med sengen i förkortning og den store kvinnefigur
vendt mot oss og alle de andre på rekke innover langs
sengen, uten tydelige ansikter fordi billedet seiv, sengen og
den fryktelige skygge bak figurene skaper det fortettede inn
trykk av gru og død.
Dette er nyskapninger i kunsten, aktuelle som den avis
vi river op om morgenen, evige som et billede av Rem
brandt. Munchs livsverk kunde for et par måneder siden
sees samlet. Jeg gikk gjennem sålene og tenkte på den linje
av Baudelaire: Det vidunderlige omhyller oss og nærer oss
som en atmosfære ; men vi ser det ikke. Alf Rolfsen.
Jeg skal gi Dem det pant: Munch.
108

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:36:28 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1928/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free