Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Håkon Meyer: Fascismen i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8 Samtiden. 1928.
Fascismen i Norge.
istisk regjerings disposisjon. Programmet er elastisk nok, i
det øieblikk da en kamp forårsaket forfatningsmessige endrin
ger fra konservativ side. Men som sagt, den skyggefulle de
fensive stilling er ikke tilfeldig. Arbeiderbevegelsen er ikke
rykket frem i apen offensiv kamp med det mål for øie å
gjennemføre forfatningsmessige endringer i sin favør.
Den annen form finnes innenfor de politiske partier
og har derfor rent politiske mål. Den har vist sig i Bonde
partiet, Frisindede Venstre og Høire. Aldrig sterkere enn
under de siste valg, men imellem mere konsist utformet, enn
det gjør sig under valg .
Bondepartiet reagerer mot byenes arbeiderbevegelse. Vel
hevder Det norske Arbeiderparti en like sterk posisjon i land
distriktene som i byene. Men bevegelsens revolusjonære for
mål trer ganske anderledes klart frem i byene. Byarbeider
bevegelsen er fullkommen fremmed og uforståelig for den
konservative bonde, dens organisasjonsform, dens faglige
kamp, dens kampmoralske regler, dens solidaritetsprinsipper,
dens arbeide på å skape en ny autoritetsmakt. Alt dette forut
setter industriarbeiderklassen. Denne form for bevegelsen er
uforståelig for bonden i alle land. Man har i Norge i næsten
høiere grad enn noget annet sted formådd å forbinde by og
land i arbeiderbevegelsen. I de fleste land er denne bondens
manglende förståelse av byarbeiderbevegelsens ånd og dens
kamp den allersterkeste konservative garanti.
I Stortinget møter man den stadig. Bondepartiet har
støttet all konservativ lovgivning i faglige spørsmål. Det har
støttet voldgiftsinstitusjonen, som på grunn av et slags demo
kratisk grunnlag ikke ansees som konservativ i Norge. Men
hvad Bondepartiet har antydet av forholdsregler i fascistisk
retning er meget lite konsist. Det vil binde fagorganisasjo
nen. Men politisk, forfatningsmessig er der bare stillet ett
krav, som der intet er gjort for å få opfylt: kravet om stor
tingsmennenes edsavleggelse til forfatningen. Forøvrig er det
blitt med kritikken.
Kritikken har vært støttet av Frisindede Venstre. I en
kelte tilfelle har man ønsket en reell omgåelse av forfatnin
gen, om ikke nogen formell. Det gjaldt kritikken dengang
stortingsmann Scheflo innvalgtes i Utenrikskomiteen. Men
113
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
