Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F. G. Gade: Kreft og kreftforskning - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kreft og kreftforskning.
det rene. Ti adskillige sykdomsformer, som i vår tid med
bestemthet kan höides fra hinannen, blev i tidligere tider
blandet sammen såvel innbyrdes som med kreften.
Da var det, at den patologiske anatomi, som ved Mor
gagni (1682—1722) var blitt en ny videnskap, kastet nytt lys
over kreftspørsmålet ved kritisk iakttagelse og nøktern be
skrivelse av sykdommens ytre former; og Bichat hevet den til
enn større eksakthet en menneskealder senere. Og endelig
åpnet mikroskopets innførelse i den patologiske undersøkelse,
omkring 1830, samt Schleidenog Sch wan ns (1838) på
visning av, at alle levende vesener, alle levende vev, er op
bygget av celler, veien for en virkelig videnskapelig behand
ling også av kreftspørsmålet. Ti videnskapelig var den hittil
brukte benevnelse og ordning av svulstene efter tilfeldig
ytre form og konsistens ikke; uttrykk som tuberculum, knute,
polypus, fungus, blomkålsvulst, skirrhus eller medullærsvulst
gav såre liten beskjed om svulstens indre bygning og natur.
Med sitt mektige arbeide «Die krankhaften Geschwiilste»
var det at Rudolf Virchow i 1862—63 foretok den
store oprydning, idet han gjorde svulstenes cellulære byg
ning til utgangspunkt; hans «omnis cellula e cellula» fastslo
svulstcellenes avstämning fra tidligere forhåndenværende
celler, og han la med sitt arbeide grunn til den svulstenes
videnskapelige systematikk, som i sine vesentlige trekk frem
deles er gjeldende, og som har gitt retningslinjer for den
senere forskning av svulstenes biologi.
Foreløbig stod man dog like langt fra besvarelsen av
spørsmålet om kreftens årsaker. Direkte kunde spørs
målet ikke angripes, man hadde jo ikke midler som sikkert
fremkalte kreft hos levende vesener. Det blev derfor nød
vendig å gå videnskapens vanlige omvei, når årsaksfor
hold ikke direkte kan opklares, nemlig å undersøke de be
tingelser under hvilket et fenomen, in casu kreften, optrer.
Og her forelå jo et übegrenset tall av muligheter. I de siste
50—60 år er også så godt som alle menneskelige livskår
tatt under behandling, jordbunn, klima, luft, vann, levesett,
kost, arbeidsforhold, stand, stilling, formuesforhold o. s. v. for
å granske deres innflydelse på kreftens utvikling.
De mangfoldige undersøkelser over jordbunnen, delvis
også over klimaet, har kun gitt negative resultater. Og alene
141
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
