- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtredivte årgang. 1928 /
165

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Francis Bull: Henrik Ibsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HENRIK IBSEN
EN TALE PÄ HUNDREÅRSDAGEN
Fem og tyve år efter «Catilina» og fem og tyve år før
«Når vi døde vågner», like efter fullførelsen av «Kejser
og galilæer» og foran den lange rekke av nutidsskuespill, på
sitt livs og sin diktnings middagshøide holdt Henrik Ibsen,
10de september 1874, en tale til de norske studenter. I ti år
hadde han vært utenlands; han var reist fra Norge som en
fattig, svartskjegget bohéme-poet, hvis borgerlige anseelse var
høist tvilsom, og hvis litterære ry ennu var forholdsvis ringe,
om det enn straks før avreisen, ved hjelp av «Kongsemnerne»,
hadde steget en del. Nu kom han på besøk til hjemlandet
som en berømthet og begynnende velhaver, en velklædd, kor
rekt og ordensprydet herre, der bar sine 46 år, sine whiskers
og sitt lille embonpoint med stor verdighet. De mellemlig
gende år hadde bragt ham suksesser som «Brand» og «Peer
Gynt», hans navn var nu kjent over hele Norden, og lenger enda ;
men hjemme i Norge var «De Unges Forbund» blitt pepet ut på
teatret, av politiske grunner, og Ibsen var meget spent på hvad
slags mottagelse hans landsmenn vilde gi ham. Ganske særlig
angst hadde han visstnok vært for hvordan den norske ung
dom stillet sig til hans diktning. Da han fikk den gledelige
beskjed at Studentersamfundet og Studentersangforeningen
vilde hilse ham med et fanetog, kom der en trygghetsfølelse
og fryd op i ham, og han utformet med stor omhu sin
tale til studentene; den skulde være «en redegørelse og et
skriftemål», og gjennem dens vektige og innholdsrike ord
lærer man å kjenne hvad Ibsen seiv mente om sin diktning,
dens vesen, dens personlige forutsetninger og dens opgaver.
12 Samtiden. 1928.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:36:28 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1928/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free