- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtredivte årgang. 1928 /
207

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arne Fjellbu: Ungdommens moral

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ungdommens moral
ske liv. Det virker ganske forbløffende naivt bare åsi noget
slikt. Men alle må vel innrømme at det også betød en støtte
at de moralske krav var Guds vilje eller at Bibelen hadde
autoritativ betydning for livet. Vi kan ikke komme bort fra
hvad det har betydd for tidligere slekter at der kunde appel
leres til hvad der står skrevet.
Slekten av idag har ikke denne støtte. Først og fremst
har vi gjennemlevd en lang sekulariseringsprosess. Hele
livet, hele tankegangen er sekularisert. Vi er alle infisert
derav, til stor skade for det umiddelbare fromhetsliv. Med
hensyn til Bibelens autoritet, vet vi også hvordan det er
gått med den. Religionshistorien og religionspsykologien har
også bidratt til at kristendommen for de mange er et relativt
kulturfenomen og ikke stort mere. Uten at de fleste har gjort
sig det klart, er båndene løsnet, har relativiseringen funnet sted.
Feilen ligger selvfølgelig heller ikke her i det, at der er
skjedd en relativisering. Religionen har likesom moralen sin
relative side. Det går ikke an å hindre den historiske bibel
forskning, religionshistorien og religionspsykologien må fort
sette med å legge frem den synlige side av religionens for
underlige verden. Afå tilbake religionens autoritet ved nogen
slags ytre foranstaltninger er håpløst og uriktig.
Men den store ulykke er at folk sitter igjen uten forank
ring i faste verdier, har mistet kontakten med religionen seiv,
som ikke lar sig relativisere uten å ophøre med å være
religion.
Kirken har utvilsomt her en stor skyld. Den kirke slek
ten ser har brukt en uforholdsmessig stor kraft på innbyrdes
strid. Den synlige kirke, d. v. s. den kirke som er synlig i
avisene, står som den splidaktige kirke. Den er for de fleste
sunket ned i den relativitetenes verden, hvorfra den skulde
løfte slekten. Med liten myndighet har den kunnet vise hen
til ham som ei forandres, optatt som den har vært med de
ting som alllid forandres.
Det samfund førkrigsungdommen vokste op i, hadde
ennu en viss grad av fasthet. Det fortonet sig iallfall slik,
fordi dets frukter ennu tilsynelatende var gode. Næsten i 50
år hadde Europa levd i fred. Fremskridtene var store.
Kulturoptimismen hadde gode kort på hånden. Fedrene
hadde stelt det bra. Det forlenet fedrene med autoritet.
207

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:36:28 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1928/0215.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free