Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakob Friis: Oljekrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oljekrigen.
krig betyr i virkeligheten å rulle op hele den nuværende
internasjonale politikks akutte problemer.
I desember 1917 var stillingen på vestfronten meget kri
tisk for de allierte. Under slaget ved Cambrai hadde tyskerne
brutt gjennem engelskmennenes front, og det gjaldt for mar
sjal Focb å få sendt friske reservetropper frem til fronten,
hvis tyskernes frem marsj skulde kunne hind res. Da viste
det sig at oljeforrådet truet med å slippe op, og at de fran
ske petroleumskompaniene var ute av stand til å love den
tilstrekkelige nye tilførsel. I et telegram den 15de desember
meddelte derfor Clémenceau president Wilson (forteller
Delaisi i sin bok «Le Pétrol»), at hvis ikke hans regjering
kunde gi ordre til de amerikanske tankbåter, som for tiden
gikk i fart på Stillehavet, om isteden hurtigst mulig å sette
kursen over Atlanteren, vilde de alliertes hærer bli lammet,
og man vilde bli nødt til å slutte en ugunstig fred med ty
skerne. «Hvis de allierte ikke ønsker å tape krigen,» telegra
ferte Clémenceau til Wilson, «må de ikke nu, foran den store
tyske offensiv, la Frankrike mangle olje, som er likeså nød
vendig som blod i de förestående slag.» Det grøsser kanskje
i nogen hver ved å høre denne kyniske sammenstilling av
levende menneskers blod og det temmelig prosaiske produkt
olje. Men den gamle «tiger» Clémenceau var ikke sentimental.
Og han sa sant: hvis det ikke var olje nok til motorlorjene,
til ammunisjon- og artilleritransporten og til aeroplanene,
vilde stillingen være tapt. Men oljetilførselen blev ordnet.
Efter ordre fra president Wilson blev de store amerikanske
oljetankbåter dirigert til Frankrike. Før den tyske fremmarsj
begynte i Picardiet, var marsjal Focb blitt istand til å fylle
de store huller som var slått i den britiske front med nytt
blod, med nye levende mennesker. Og for at man ikke se
nere under krigen skulde risikere atter å stå oprådd for olje,
blev det dannet en felles interalliert petroleumskonferanse,
som alltid sørget for at det var stort nok oljeforråd tilstede.
Tyskernes troppetilførsler foregikk vesentlig pr. jernbane, og
de viste sig ikke å kunne hamle op med motstandernes til
førsler som foregikk i motorlorjer. Derfor blev det også med
rette sagt, at de alliertes seier over Tyskland, var «motorlor
jens seier over lokomotivet.» Og dagen efter våbenstilstanden
211
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
