Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakob Friis: Oljekrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jakob Friis.
(den 21de november 1918) holdt den britiske regjering en fest
for den interallierte petroleumskonferanse, hvor den britiske
utenriksminister lord Curzon holdt talen for konferansens
medlemmer. Krigens erfaringer hadde vist, uttalte han her
bl. a., at oljen og dens produkter var et av de viktigste mid
ler til å seire i krig. «I virkeligheten kunde jeg si,» erklærte
Curzon, «at de allierte har flytt frem til seieren på en bølge
av olje.»
Av det lille som her er fortalt vil man forstå hvilken betyd
ning de store nasjoner, som er innstillet på en ny krig og
som ruster mot hverandre verre enn før den forrige krig,
tillegger det å ha sikre tilførsler av olje, og hvilke maktmidler
de er beredt på å sette inn på å erhverve sig nye oljekilder.
Og da det nu treffer sig så, at de to store statsgrupper, som
av andre grunner står mest fiendtlig innstillet mot hverandre,
de engelsk-amerikanske kapitaliststater og det socialistiske
sovjet-forbund, nettop er de som hver for sig også har de
største naturforråd av olje, vil man forstå hvorfor nettop
krigsfaren i verden for tiden koncentreres i kampen om oljen.
Men før vi går over til å gi et overblikk over de krefter som
her står mot hverandre kan det ha sin interesse å se litt på
de tekniske forutsetninger for oljens nuværende verdensbe
tydning. Oljens rent teknisk-fredelige utviklingshistorie gir i
og for sig så rike bidrag til förståelse av den verden vi lever
i idag, at den fortjener et kapitel for sig seiv.
Selve kunnskapen om bruken av olje til motorkraft går
tilbake til begynnelsen av forrige århundre. Men større prak
tisk betydning får bruken ikke før med opfinnelsen av Daim
lermotoren i 1883 og av Dieselmotoren i 18y7. Ennu Diesel
eksperimenterte dog med kullstøv under sine førsle forsøk,
og det var først under den praktiske videreutvikling at man
fant på å bruke restproduktet av rånaftaen efter destillering,
den såkalte masut, til å sprøite inn i dampsylinderen.
Denne enkle prosess man kjenner såvidt jeg har kunnet
finne ut ikke engang navnet på den som først fant på det
hadde en revolusjon tilfølge, like omfattende som opfinnelsen
av krudtet eller kompasset. I løpet av bare nogen få år
gikk alle store dampskib over til å bruke olje istedenfor kull.
212
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
