Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakob Friis: Oljekrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
15 Samtiden. 1928.
Oljekrigen.
Fordelene ved den nye opfinnelse var enorme. Den samme
vekt olje gir 70 pet. mere varme enn kull. Oljen tar min
dre rum, der spares ca. 30 pet. i bunkerplass. Dette med
fører igjen at et fartøi med Dieselmotor kan seile f. eks. 57
dager uten å bunkre pånytt, mens det med kull bare kunde
seile 14 dager. Især for krigsskib var dette selvfølgelig av
veldig betydning. I den britiske flåte var ved krigsutbruddet
ennu bare 30 pet. utstyrt for olje, men ved fredsslutningen
95 pet. I den britiske handelsmarine var det før krigen bare
370 dampskib på tilsammen 1,3 millioner tonn som hadde
oljefyring, men i 1922 var det 2530 skib på tilsammen
123A millioner tonn. Og foruten tid og plass spares det
mannskap i maskinrummet, på de store dampere optil
fjerdeparten. Den første følge var naturligvis en enorm
stigning i oljeforbruket. Mens hele verdensproduksjonen i
tiden fra 1857—1918 var noget over 7500 millioner barrels
(1 barrel = 163 liter) var den i 1918 alene 515 millioner.
Mens verdensproduksjonen av petroleum i 1860 var 7* mil
lion, var den i 1900 149 millioner, i 1914 1500 millioner og
i 1922 6202 millioner barrels.
Denne revolusjon i dampskibsfyringen betydde den al
vorligste trusel mot kong kulls trone og derigjennem mot
hele det britiske imperiums eksistens. Som ethvert barn vet,
beror det britiske verdensrikes makt på dets overlegne skibs
fart og på at England i det siste århundre har vært verdens
største kullprodusent. Rundt om i alle verdens havner har
England hatt sine utallige kullstasjoner. Uten å hente kull
ved en av disse har intet skib, krigs- eller handelsskib, kun
net krysse oseanet. Med kull ombord har et hvilketsomhelst
engelsk skib kunnet gå til hvilketsomhelst sted i verden, sik
ker på å få avsatt sin last og komme fullastet hjem igjen
med varer til lavere frakter enn nogen annen nasjons skib.
Men med bruken av olje til brensel blev hele situasjonen
forandret. I Storbritannia finnes det ingen olje. Men de For
ente Stater leverer 80 pet. av verdens oljeforsyning. I det
oieblikk England efter en fire års altopslukende krig omsider
hadde knust den tyske skibsfart og Tysklands mektige krigs
flåle lå på bunnen av Scapa Flow, i samme øieblikk
var en ny konkurrent vokset frem, dobbelt så farlig som den
gamle. Overgangen fra bruken av engelsk kull til amerikansk
213
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
