Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakob Friis: Oljekrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oljekrigen.
Av andre amerikanske oljetruster er det tilstrekkelig å
nevne «Sinclair Consolidated Oil Corporation», hvis chef
Harry W. Sinclair erhvervet sig internasjonal beröm
melse først på veddeløpsbanen, dernæst ved å bestikke den
amerikanske innenriksminister til å seige sig de berømte
statsoljefelter i Teapot Dome i 1924.
Standard Oils store europeiske motstander er det holländsk
engelske selskap «Royal Dutch Shell». Det er opstått ved
sammenslutning av et engelsk transportselskap Shell Trans
port, som oprindelig handlet med muslingskaller («perlemor»)
og det hollandske «Koninklijke maatschappij» til utvinning
av olje i Hollandsk India (Sumatra og Borneo). Før krigen
hadde det siste selskap vesentlig tyske förbindelser, men le
derne orienterte sig derefter snart i engelsk retning og kom
under krigen i så høi grad under engelsk innflydelse, at sel
skapet nu helt må regnes som et engelsk monopol med
datterselskaper i allverdens land. Det har en samlet aktie
kapital på 250 millioner pund (eller næsten Vs av det britiske
statsbudgett). Fra århundredets begynnelse har dets chef
vært Henri W. A. Deterding, en hollender av fødsel,
men engelsk statsborger.
Imidlertid er det ikke vår opgave her å skildre oljetru
stenes historie eller deres lederes større eller mindre genialitet
og storsinn. Vi kan henvise dem som måtte ønske nærmere
kunnskap om disse ting til Anton Mohrs bok «Kampen om
oljen». Vi har bare måttet gi disse innledende oplysninger
for å komme over til vårt egentlige emne : forbindelsen mel
lem kampen om oljen og dagens internasjonale politikk.
Det karakteristiske for vår tid er jo i sin almindelighet
at de økonomiske sammenslutninger er blitt så store og sterke
at de mer eller mindre unddrar sig statens og dens myndig
heters kontroll. Tenker vi tilbake etpar århnndreder og
sammenligner vår tid med det 18de århundres statsopmun
tring og statsstøtte av den dengang spirende industri og uten
rikshandel kan man si at forholdene nu er blitt helt snudd
om. Efter merkantilismens og den frie konkurranses tids
avsnitt er vi kommet over i en tid, da de økonomiske orga
nisasjoner ikke lenger nøier sig med å frabe sig statens inn-
215
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
