Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakob Friis: Oljekrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jakol) Friis.
eiendommer, tiltross for at Nobel som sagt var russisk stats
borger og det således var liten utsikt til å få iallfall hans
eiendommer tilbake. På konferansen i Genua i april 1922
skulde nu de to hovedkonkurrenter brytes med hverandre
om de nasjonaliserte russiske oljekilder.
Selvfølgelig förekom ikke ordet «olje» under Genuakon
feransens offisielle forhandlinger, Men konferansen hadde
ikke sittet mange dagene sammen, før alle korrespondenter
merket en mistenkelig oljelukt. Det viste sig snart at Lloyd
George var tilbøielig til å innta en betydelig mer forsonlig
holdning overfor Russland enn Frankrike og Belgien1. Mens
disse to stillet sig absolutt imot ethvert kompromiss med rus
serne i gjeldsspørsmålet og nasjonaliserings-spørsmålet, antydet
Lloyd George en løsning på grunnlag av tilbakegivelse av
den tidligere private eiendom i Russland på 99 års leiekon
trakt. Det lyktes imidlertid ikke å komme til nogen enighet,
tiltross for at russerne var villig til å strekke sig meget langt
i oljespørsmålet. De foreslo en ordning med fellesadmini
strasjon av hele oljefeltet slik at hver av stormaktene fikk
sin konsession og den russiske stat bare beholdt en fjerde
part for sig seiv. Men underhanden hadde Royal Dutch med
den britiske utenriksministers støtte forhandlet med bolsje
vikene og häpet på å få konsesjon på hele oljefeltet. Dette
hadde Standard Oil en mistanke om og av frykt for at Royal
Dutch skulde få konsesjon opmuntret derfor dens represen
tanter Frankrike og Belgien til å motsette sig enhver annen
ordning enn hel tilbakegivelse av all tidligere privat eiendom
i Russland. Kampen mellem de to oljetruster underminerte
konferansen. Den amerikanske regjering kastet til slutt sitt
lodd i vektskålen til fordel for Standard Oil for å hindre at
Royal Dutch skulde få den store konsesjon som det hadde
forhandlet med russerne om. Konferansen endte uten resul
tat. På en ny konferanse i Haag en måned senere skulde det
russiske spørsmål tas op igjen. Her var det ennu tydeligere
at oljespørsmålet var det avgiørende stridsemne. Alle de
store oljeinteressenter var i Haag. Ved siden av den offisielle
konferanse hadde de sin egen, den egentlige konferanse.
1 Efterfølgende oplysninger hentet fra Fischer: «Oil Imperialism»
218
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
