Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakob Friis: Oljekrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oljekrigen.
Russerne begynte med å kreve et lån som betingelse for en
hver ordning, men erklærte til slutt at de var villig til å føre
legge for sin regjering et forslag om en altomfattende kon
sesjon til et enkelt selskap, som så fikk ordne sig med de
gamle eiere på best mulig måte. Dette selskap vilde i til
felle blitt Royal Dutch, og Sir Henri Deterding forsøkte derfor
å få franskmennene og belgierne med på forslaget. Men atter
intervenerte den amerikanske regjering til fordel for Standard
Oil og veltet konferansen. I hui og hast blev den erklært
opløst, før ennu den russiske regjering hadde fått tid til å
behandle forslaget om en altomfattende konsesjon.
Med brask og bram blev det nu efter Haagkonferansen
forkynt, at oljekompaniene var blitt enig om å lage blokade
og boikott av Russland. Ingen skulde kjøpe dets olje, og
ingen skulde be om konsesjoner. Nødt og tvunget skulde
så sovjetregjeringen måtte gi oljekildene tilbake til de gamle
eiere uten nogen betingelser. I september 1922 blev det hold t
en konferanse i Paris av representanter for alle de store olje
selskapene: Royal Dutch, Standard Oil, Anglo-Persian, det
fransk-belgiske syndikat og en rekke rent russiske selskaper.
Som president blev enstemmig valgt Sir Henri Deterding,
lederen for Royal Dutch som det nærmest var konferansens
hensikt å temme og tøile. En mektig olje-Internasjonale blev
høitidelig dannet: «Groupement international des
Sociétés Naphtiéres en Russie», og dens statutter
fastslått i tre bud, som alle strengelig forbød enhver tilnær
melse til Russland. Seiv om sovjetregjeringen tilbød konse
sjon på eiendom, som aldri hadde tilhørt private, og seiv
om den tilbød sig å gi kompensasjon i den ene eller annen
form for konfiskerte oljekilder, skulde det svares kategorisk
nei. Sovjetregjeringen skulde tvinges til betingelsesløs kapitu
lasjon.
Men olje er en flyktig veske, og oljekapitalisters venn
skap er nok også av nokså flyktig karakter. Enhetsfronten
«lellem Standard Oil og Royal Dutch blev iallfall ikke lang
varig. Da snaue fire måneder var gått kunde Napoleon
Deterding ikke dy sig lenger. På et møte i oljeinternasjo-
219
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
