Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Paus Grunt: En middelalderfortelling av Gustave Flaubert - I - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En middelalderfortelling av Gustave Flaubert.
heten har gjort sig skyldig i ned gjennem tidene. Det er et
verk som flammer av farver, blender ved sitt sterke lys og
forferder ved sin tilintetgjørende hån over menneskelig lur
vethet. Og så kommer jeg til det verk som har fremkalt
denne artikkel middelalderfortellingen : «La Legende de
Saint Julien I’Hospitalier» som står for mig som noget av det
eiendommeligste og fineste forfatteren har skrevet. Den til
hører samlingen «Trois Contes», som foruten ovennevnte for
telling inneholder den ypperlige studie av fransk provinsliv:
«Un Coeur Simple» og oldtidsnovellen «Herodias» et sva
kere arbeide som i fremstillingsmåte står Salammbo meget
nær. Av disse tre noveller synes jeg bare det er La Legende
de Saint Julien som bringer noget nytt hos Flaubert; både
emnevalg og teknikk er uten sidestykke i hans produksjon.
For å få et virkelig levende inntrykk av novellen anser jeg
en litt fyldig gjengivelse av den nødvendig.
Saint Julien blev født engang i fjerne tider, i et tårn
prydet slott som lå på en skogklædd ås. Det skjedde merke
lige ting ved guttens vugge. En måneskinskveld to-tre dager
efter fødselen, som moren lå i sitt kammer og lyttet til lar
men fra festsalen hvor slottsherren feiret fødselsdagsgilde, fikk
hun se en vadmelsklædd pilgrim som kom frem föran sengen
hennes og sa: Gled dig mor, din sønn skal bli en helgen.
Men da hun skulde se nærmere efter var han försvunnet, og
alt det hun spurte slottstjenerne var det ingen som kunde gi
beskjed. Da skjønte hun nok det var et gudsendt bud og
gledet sig såre. Men hun gjemte i sitt hjerte det hun visste
av frykt for å bli hovmodig og for folks spott.
Samme kveld hadde slottsherren også en himmelsk
åpenbaring. En tater, som tigget almisse ved hans dør, kom
bort til ham og varslet i dunkle ord Juliens fremtidige stor
het. Men også slottsherren tidde om det skjedde, seiv til
guttens mor.
Så vokser Julien, kjærlig ledet av sin far og sin mor,
og blir from, klok og dugelig til idrett. Hans far skjenker
ham et kobbel raske hunder og et sett edle falker. Han øver
nu daglig jakt på skogen og blir en drabelig jeger. Mens
munken i sin celle venter på sin lærling, forsømmer Julien
223
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
