Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Paus Grunt: En middelalderfortelling av Gustave Flaubert - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Olav Paus Grunt.
Jeg har gjort et forsøk på å gjengi hovedtrekkene
i Flauberts legende, på å fange i ethvert fall et flyktig
ekko av dens tone. Den er fortalt med den enkle, skjønne
inderlighet som vi kjenner fra de vakreste av Bibelens be
retninger og middelalderens helgenhistorier. Folkeeventyrets
og balladens fantasifulle anskuelighet preger fremstillingen.
Alt de første ord setter oss i den riktige stemning det som
fortelies er fjernt og nær på samme tid. Det lyser sterkt,
men i skjønnere, særere farver enn dem vi møter i daglig
livets verden. Kløften mellem virkeligheten og det oversanse
lige er ophevet; de underbare ting som hender synes vi er
likeså naturlige og selvfølgelige som de hverdagslige begiven
heter. Her har Flauberts dikterfantasi og kritiske oversikt
arbeidet vidunderlig fint og godt sammen. Illusjonen brister
ikke på et eneste punkt.
Men det er ikke bare den merkelige sikkerhet hvormed
legendens tone er truffet som vi beundrer i denne fortelling.
Den rammer i virkeligheten en forunderlig mangeartet rik
dom. Eftersom en leser blir en slått av hvor den er fylt
av middelalder, og hvordan den fjerne feodaltid synes gjen
opstått på disse ca. 70 sider. Sant nok, legenden er ikke
tidfestet; den skal ha og har en myslisk fjernhet over sig. Men
Julien er en middelalderhelgen ; legenden har vel fått sin form
under gotikkens blomstringstid; Flaubert har iallfall gitt den
preg av det 12te—13de århundre. Julien blir opfostret på
en typisk ridderborg. Vi får et skarpt glimt av livet der.
Godset er en liten verden for sig. Den gode borgherre lever
i fred med sine vasaller; den fornemme frue styrer sitt hus
med sikker verdighet og ynde. Husets unge sønn nyter sin
tids beste opdragelse. Jakten er adelsmannens store fornøi
else; den tilfredsstiller villskapen i sinnet som enda lever
som ide mørkeste ufredstider. Men samtidig varetar man
religionsøvelsene med pinlig samvittighetsfullhet. Her er
vi ved fortellingens «psykologiske problem». Juliens sinn
svinger mellem übendig, blodtørstig villskap redsel for
Guds förbannelse og den mest selvopgivende, sønderknuste
anger og bot. Julien tross han er individualisert samler
i sig de voldsomme kontraster i tidens psyke han blir typisk.
Det stikker også et stykke ypperlig analyse av det pri-
226
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
