Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Etienne Fournol: Aristide Briand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Aristide Briand.
Den annen Aristides, atheneren, har på grunn av sin
uegennytte fått et eftermele som går igjen seiv i våre dagers
latinske lærebøker. Aristides mortuus est pauper var et
eksempel i min grammatikk. Jeg er ikke redd for at vår
Aristide skal efterligne sin berømte navne og ende i land
llyktighet eller nød. Hans dyd er mere menneskelig, så
han nøier sig med ikke å sette penger over alt annet i verden.
Allerede det er meget. Han er ikke opblåst hverken av makt
eller av de ophobede dalere. Jeg tror virkelig at det eneste han
kanskje er innbilsk over, er sine prektige kjør som beiter på
de normanniske gressganger han har kjøpt sig, og hvor han
nu og da hviler ut med hele landmannens tilfredshet når
han har gjort sine saker godt, ivrigere efter å nyte det han eier
enn efter å forøke det. Den eneste virkelige lidenskap som
man kjenner hos ham er også av landlig art, det er fiske.
Der er han dreven, han kjenner tilbunns fiskens vaner. Glem
ikke å lage laksefiske til hans ære når han kommer til Norge,
hvis ellers årstiden tillåter det! For en gangs skyld vil han
forbause Dem med sin sakkunnskap!
Er det i åndsfraværelse eller av ironi at skjebnen har latt
denne mann, dorskhetens og den intuitive opfattelses uttrykte
billede møtes og forenes i politisk samarbeide med Raymond
Poincaré, fliden og intelligensen seiv ? Historieskriverne kommer
sikkert til å diskutere det. Ti aldri så man mere forskjellige
naturer arbeide sammen i politikken, og man spør sig uvil
kårlig hvordan de kan gå i hop ikke nettop hvad stand
punktene angår, for Poincaré, førsteministeren, har offisielt
erklært at han har billiget og antatt Briands politikk særlig
med henblikk på Tyskland. Men når det gjelder fremgangs
måten hvor må de ikke ha lidt begge to!
Briand leder f. eks. sin tyske politikk ved samtaler. Han
snakker med Stresemann, med andre tyskere og får sine
inntrykk på den måte. Dermed er hans politikk bestemt. Kom
ikke og snakk til ham om rettigheter, traktater eller tekster,
intet er ham mere fremmed. Hvis han kommer til å fortsette
som utenriksminister fremover, og det er sannsynlig, kommer
hele Frankrikes utenrikspolitikk til å bli muntlig, grunnlaget
blir samtaler, frokoster og spaserturer. Man kan næsten kalle
det friluftspolitikk. Jeg vil ingenlunde si den er dårlig.
Poincaré derimot, som er en arbeidsværelsets og doku-
233
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
