Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Etienne Fournol: Aristide Briand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Etieline Fournol.
Da han i 1902 var blitt valgt inn i parlamentet, fikk han
først i stand adskillelsen mellem kirke og stat slik vi alt har
hørt. Efter at han hadde fått denne byrde fra sig blev han flere
gånger førsteminister i årene fra 1909 til krigens utbrudd. I
denne tid bestod hans politikk i å balansere om jeg så
må si mellem partiene. Dengang som nu var det store
flertall i det franske parlament radikalt. Men Briand gav
straks uttrykk for en av de ledende idéer i sin politikk, og
som i grunnen ikke er annet enn et trekk av hans karakter.
For ham har parlamentet aldri vært alt i det offentlige liv.
Over hodene på de deputerte søker han hen mot flertallets
mening som han tror bedre gjenspeiles i sin person og ut
trykkes ved sin røst enn ved kamrene. Han var ikke før
kommet til makten før han uten optegnelser og uten spor
av försiktighet holdt en tale som forferdet hele det radikale
Frankrike. Han forkynte at den offentlige opinion krevet
«arbeidsfred». Da der dengang var et seirende parti, det
radikale, og flere overvunne, høirepartiene, var det de over
vunne som istemte hosianna til ære for arbeidsfreden.
Caillaux, som er en helt annen natur og som mente det
ganske anderledes, var heldigvis der og kunde skaffe fransk
mennene nye ting å strides om, hvad de sikkert også ventet
på. Krigens tordenslag kom over alt dette og overrasket det
franske folk, som ikke tenkte på annet enn sine indre tretter.
Således vil man aldri få vite om Briand hadde rett i at
velgerne i den femårsperiode som gikk forut for krigen var
besjelet av et hemmelig ønske om indre fred uten at deres
representanter hadde forstått det.
Men i mellemtiden hadde Briand også andre bekym
ringer. Det hendte ham det samme som «diktatoren» i Jules
Romains allerede berømte skuespill, da han efter endt revo
lusjon nettop var kommet inn i regjeringen: av sine gamle
kamerater fikk han en jernbanestreik kastet over sig. Han
mestret den, tiljublet av hele det konservative Europa. For
man trodde dengang at alle folk skulde gjennemgå store
sosiale prøvelsen hvert land var optatt av sin sosialisme,
som over alt syntes å være den store fare. Briand blev an
sett som samfundets frelser fordi han hadde forskånet sitt
land for den første rystelse.
I 1914 oplevde man et annet jordskjelv som lærte stats-
236
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
