Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norge og Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norge og Verdenskrigen.
periode i Norges handelspolitikk, de hemmende og fremmende
momenter og disses samspill.
Det er klart at Norge, som alle de andre nøitrale stater,
stod i en ytterst vanskelig stilling under begge de krigførendes
press, at vårt land, som de øvrige, var henvist til tilbaketog.
Men spørsmålet er, om h vord an dette tilbaketog foregikk.
Ti det må erindres, at vårt land var ikke blottet for midler
til å rede sig ut av vanskelighetene. Keilhau peker på, at
Norge hadde en mindre evne enn de andre nøitrale land til
å falle tilbake på egen produksjon. Norges stilling var vanske
ligere mener han. Det er sant at vi tiltrengte korn og
brensel; men for den siste posts vedkommende var vår av
hengighet iallfall mindre enn Danmarks. Og vi hadde på
den annen side betydelige aktiver til utveksling med utlandet
av de nødvendige forsyninger, og også til utveksling innen landet.
Fiskevarer i forbindelse med den kornsort, som ellers hoved
sakelig anvendes til för, havre, kunde delvis erstatte brødkorn,
og ved kunde i stor utstrekning erstatte kull. Innenfor den
krigsvarighet som var .teknisk mulig behøvde det norske folk
ikke å lide nogen egentlig nød. Med hensyn til den vare
som viste sig å bli det farligste punkt i Tysklands forsyning,
fett, stod vi forholdsvis godt, takket være fiskeriene og hval
fangsten. Fettstoffer fra disse næringer kunde også anvendes
til smøring. Om Sverige stod bedre enn Norge med korn,
var Norge med hensyn til fett mere uavhengig enn Sverige,
hvis oljeindustri hadde et skrikende behov for råstoffer.
Om vi henser alene til våre muligheter for den ytre ut
veksling med de krigførende land, var vi i den heldige situa
sjon å ha særlig viktige stofFer for krigsførselen:
1. Nitrater. Vår utførsel av dissse fordobledes i årene
fra 1913 til 1917. Norges totale utførsel av kvelstofforbin
delser i dette år svarte til nær V* million tonn salpeter. Sam
mensetningen av utførselen endredes slik att gjødningsstoffene
gikk næsten ned til en tredjedel av kvantumet i 1913, mens
de förbindelser som bruktes spesielt til krigsformål økedes til
B—9 gånger kvantumet i 1913. Kvelstoffindustriens gjennem
brudd like før krigen gav med et trylleslag Norge en stor
trumf på handen.
2. Visse metaller, som spesielt blev brukt til krigs-
252
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
