Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norge og Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norge og Verdenskrigen.
førendes eget prinsipp, vilde dette bli opfattet som en for
mastelighet, som kunde komme landet dyrt å stå. Man gikk
ut fra, syntes det, at særlig Vestmaktene betraktet det som en
selvfølge, at de fikk de produkter fra Norge som de hadde
bruk for, at det vilde bli sett på som en slags frekkhet om
man på norsk side satte betingelser herfor. Til en viss grad
intimiderte de krigførende Norge, og man kan forstå, at den
norske regjering, så få militære maktmidler den forføiet
over og så usikkert som alt fortonet sig, hemmedes av en
viss nervøsitet i denne forbindelse.
Imidlertid funksjonerte Sveriges kompensasjonspolitikk,
uten at de krigførende, såvidt vites, nogen gang antydet krigs
trusler. Det tiltross for at det Hammarskjöldske Sverige
hadde ord på sig for særlig steilhet mot Vestmaktenes han
delspolitikk, og tiltross for at Sverige i sin kompensasjonpoli
tikk ikke minst benyttet sig av sin stilling som transittland
mellem Vestmaktene og Russland. Dette var noget som den
norske regjering var bange for, da det syntes å være et nokså
sterkt skritt av småstater å utnytte sin militær-geografiske
posisjon overfor de store krigførende makter. De nordiske
land stod her i en übehagelig stilling mellem barken og veden.
Den svenske regjering hadde imidlertid nerver til å utnytte
dette moment, skjønt det var å friste faren for nøitralitets
krenkelser. Dette moment bidrog vel sitt til å inngi den
norske regjering mistro til kompensasjonspolitikken.
Også en annen omstendighet bevirket at det svenske
eksempel syntes mindre følgeverdig. Tiltross for at Vestmak
tene faktisk behersket også tilførslene fra Amerika stod
Hammarskjöld på det standpunkt, at for disse tilførsler som
var fra nøitrale, kunde der ikke gis motydelser. Kompensa
sjon blev derfor gitt alene for tilførsler fra de krigførende,
og følgen var, at de viktige oversjøiske tilførsler til Sverige
uteblev i nokså stor utstrekning. Kompensasjonspolitikken
fikk derfor for Sverige, på grunn av et rent teoretisk stand
punkt som Norge frafalt på et forholdsvis tidlig stadium,
ikke den fulle nytte.
Hadde Russland vist sig sterkere under krigen, er det
ikke godt å vite hvad det, over nordisk territorium, vilde ha
foretatt sig, for å kunne rekke sine forbundne hånden. Men
hvad de nordiske land således som krigen forløp hadde
260
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
