Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kr. Fr. Brøgger: Verdenskrisen og vårt kredittsystem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kr. Fr. Brøgger.
vekseldiskonteringen mere og mere trådte i bakgrunnen
for en stigende anvendelse av kassakreditten. Under denne
utvikling opstod også efterhånden en sterk konkurranse med
sparebankene om de rene sparemidler. Sparebankene tok
sitt monn igien ved å konkurrere med forretningsbankene om
de rene forretningskreditter. Denne sparebankenes rent for
retningsmessige utlånsvirksomhet i forbindelse med privat
bankenes sterke konkurranse om sparemidlene bidrog efter
hånden til å utviske forskjellen mellem forretnings- og spare
bankene, et forhold som har påført vårt land store ulemper.
De siste 10 år før verdenskrigens utbrudd pregedes av
stor aktivitet på næringslivets område. Det var en tid av
materielle fremskritt, voksende rørelse og stigende velstand
som menneskeheten aldri har fremvist og neppe fremtidig
vil fremvise eksempel på. Den fremstiller sig for den alminde
lige bevissthet som en livets gullalder, som vi nu for alltid
har lagt bak oss.
Også for vårt eget land fikk disse år stor betydning. På
fiskeriets område inntrådte betydningsfulle endringer, hvor
under fisket fra å være et bierhverv efterhånden blev en
hovednæring, som gav beskjeftigelse det hele år. Det var på
denne tid også at hvalfangsten tok sig op. Og på indu
striens område møter man epokegjørende opfinnelser, som
skapte det store verdensselskap Norsk Hydro og snart skulde
gi våre vannfall en anvendelse som man inntil da ikke hadde
tenkt sig muligheten av. Nettotilveksten av nye aktieselska
per steg år for år, og aktiekapitalen var i 1914 kommet op
i 891 millioner kroner. Også nettotonnasjen av handelsflåten
steg og nådde samme år 1784 471.
Under denne utvikling fikk også hos oss, i likhet med hvad
tilfellet var rundt om i verden, industrien en stigende betydning.
I 1801 androg vår befolkning til 883 000. Herav fant
710000 sitt erhverv i jordbruk, fedrift og skogdrift, 51000 i
industri og 20 000 i handel m. m., samt 46 000 i sjøfart. I
1865 var befolkningen 1700000. Herav hørte 1100 000 til
jordbruk, fedrift og skogdrift, og 264000 til industri. I 1920
var befolkningen 2 650 000. Tallet for jordbruk m. m. var
nu sunket til 944 000 og for industrien steget til 780 000.
Procentvis androg tallet til 35,4 for jordbruk og 29,4 for industri.
Denne næringslivets sterke vekst og industriens frem-
276
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
