Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kr. Fr. Brøgger: Verdenskrisen og vårt kredittsystem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
23Q Kr. Fr. Brøgger.
handen drevet hankene inn i en utlånsvirksomhet som har
vært til stor skade for hele vårt økonomiske liv.
Man har helt til det siste savnet forslåelse av betydnin
gen av dette spørsmål, og tildels fra ledende hold endog
motsatt sig en organisasjon av kredittforholdene. Særlig
gjelder dette kommunenes låneoperasjoner. Resultatet er,
at våre sparebanker og tildels våre privatbanker sitter med
fastfrosne kreditter på kassakreditt for hundreder av millioner
en medvirkende årsak til sparebankenes vanskeligheter. Og
hvad industrien og rederibedriften angår har mangelen på spe
siali nstitutter for disse næringsgrener medført rundt om i våre for
retningsbanker en rekke fastfrosne kreditter til betydelige beløp.
Oprindelig ydedes disse lån til næringslivet som drifts
kreditt. Efterhvert merket man en mindre og mindre be
vegelse på kontiene. Den yttret sig nærmest som stigning
og fall oppe på toppen. Pengene, som var utlånt var gått
til utvidelser, nybygning og modernisering. Ennu slo han
kene sig til ro med pantesikkerheten. Så opstod stramning
på pengemarkedet. Man opdaget en dag, at man ikke kunde
reise penger på denne pantefordring. En opsigelse av kre
ditten hjalp heller ikke, ti der fantes intet kredittinstitutt som
kunde overta den. Kreditten var fastfrosset. Hvis
man så for å skaffe likvide midler så sig nødsaget til å
gå til tvangsinndrivelse blev man ytterligere übehagelig
overrasket ved å erfare at ingen kjøpere meldte sig,
ti ethvert kjøp av større omfang nødvendiggjor kreditt.
Herved sank verdien av pantet, og den tidligere sikre Iste
prioritets pantefordring var blitt mer eller mindre verdiløs.
Slik gikk utviklingen og slik måtte den gå. Hvis nu
disse anleggslån var anbragt i spesialinstitutter så vilde for
holdet ha vært ganske anderledes. En mistillit medfører
nemlig ringe virkning på de langsiktige kredittinstitutter.
Disses kreditorer obligasjonseierne kan nemlig ikke gå
på bankene og kreve sine penger. De må vente til uttrek
ningen av obligasjonene har funnet sted, og de har ingen
annen utvei enn å seige sine obligasjoner. Og hvis obliga
sjonene under disse massesalg tilslutt blir uselgelige og kur
sen nærmer sig nullpunktet medfører det liten eller ingen
innflydelse på hypotekinstituttet. Følgen herav blir at uro
og mistillit, der medfører skjebnesvangre følger for forret-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
