- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtredivte årgang. 1928 /
288

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G. Verga: Ulvinnen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ULVINNEN 1
Giovanni Verga er født i Catania 1840 og død 1922. Han har skrevet
flere romaner, som for det meste foregår i Nord-Italia, og en rekke noveller
med skildringer fra de undertrykte klassers liv i italienske fabrikkbyer. Men
det er først da han vender tilbake til sin hjembygds motiver og finner frem
til den sicilianske bondenovelle, at han skaper det uvisnelige. «Når det i
fremtiden blir spurt efter hvad nytt og originalt italiensk skrivende kunst har
skapt efter gjenreisningen,» sier Kinck i sin Verga-studie i Stammens Røst
«så blir tilvisse Verga’s navn først å nevne —»
Lupa-skikkelsen, som er heltinnen i nedenstående fortelling, går igjen i
flere av novellene. «En slags bondsk Medea> ifølge Kinck. Her brukes Kincks
oversettelse av fortellingens fire første linjer.
Hun var høi, mager, hadde allikevel en fast og kraftig
barm enda hun ikke var ung lenger, var blek av sig
som om hun alltid bar på malaria, og i den blekheten slike
to store øine og friske røde leber som åt en.
I landsbyen kalte de henne Ulvinnen, fordi intet kunde
mette hendes attrå. Kvinnene korset sig når hun gikk forbi,
alene som en herrelös hund, en farlig, hungrende ulv som
streifer om efter bytte. Hun drog deres sønner og menn til
sig med sitt blikk, og utsuget dem med sine røde leber, og
hun kunde dra dem til sig, om de så stod ved veikanten foran
Santa Agrippinas alter, når hun så på dem med sine djevelske
øine. Men i kirken kom Ulvinnen heldigvis aldri, hverken til
påske eller jul, hverken til messe eller skrifte. Presten
Angiolino i Santa Maria de Gesu, en sann Herrens tjener,
hadde tapt sin sjel for hennes skyld.
Maricchia, stakkar, en snild og bra pike, gråt i smug
fordi hun var Ulvinnens datter, og ingen vilde ta hende til
1 Oversatt av Emma Krag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:36:28 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1928/0296.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free