Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G. Verga: Ulvinnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ulvinnen.
ekte, enda hun hadde komoden full av vakre klær, og hus
og jord så godt som nogen pike i landsbyen.
Men engang blev Ulvinnen glad i en ung vakker gutt,
som var kommet hjem fra militærtjenesten og høstet korn
sammen med henne på marken hos notaren. Når hun så
ham, glødet hennes legeme som i feber, og hjertet banket
under bomullsblusen, og når hun festet sitt blikk på ham
følte hun en tørst som jorden der vansmekter under juni
solens brennende stråler. Men han fortsatte rolig sitt arbeide.
Stundom spurte han: Hvad feiler dig, Pina’?
På de uendelige marker hvor ingen annen lyd hørtes
enn gresshoppenes summen, mens solen brente på himlen,
bandt Ulvinnen knippe på knippe, nek på nek, uten å stanse,
uten å hvile, uten å væte lebene, tett op ad Nanni for å
følge ham, mens han arbeidet og arbeidet og stundom spurte:
Hvad vil du, Pina?
En aften da mennene trette efter den lange dag lå og
halvsov, og hundenes hylen lød fjernt over den øde, mørke
slette, sa hun det til ham: Dig vil jeg ha, du som er vak
ker som solen og søt som honning. Jeg vil ha dig.
Og jeg vil heller ha datteren din som er ung, sa Nanni
leende.
Ulvinnen skjulte ansiktet i hendene og gikk bort uten
et ord, og kom ikke mere til notaren^
Men da høsten kom og arbeidet begynte ved olje
møllen, så hun Nanni igjen. Han arbeidet like ved hennes
hytte, og hun lukket ikke et øie hele natten, men lyttet til
kvernens knirken.
Ta en sekk oliven, sa hun til datteren, og kom med mig.
Nanni stod ved arbeidet og skjøv med spaden de modne
oliven under kvernen mens han ropte til muldyret for at det
ikke skulde stanse.
Hvad gir du henne i medgift? svarte Nanni.
Hun eier sin fars klær, og dertil gir jeg henne huset
mitt. Jeg behøver bare en krok i kjøkkenet hvor jeg kan
legge en halmsekk.
Han var fettet og tilsølet av olje og gjæret oliven, og
Maricchia vilde ikke ha ham for nogen pris. Men moren
Er det så kan vi snakkes ved til jul, sa Nanni.
Du vil ha min datter, Maricchia? sa Pina til ham.
289
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
