Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Per Rygh: Bolsjevikisk mentalitet kontra norsk - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Per Rygh.
vidt, så de bare har hvad øienlægene kaller «innskrenket
synsfelt». De ser bare «klassen», hvortil de kun regner krops
arbeidere, som den eneste del av menneskene der virkelig
er fullverdige, og av hvem og på hvem all samlet menne
skelig virksomhet skal innstilles. Forsåvidt andre mennesker
overhodet kommer i betraktning anderledes enn som red
skaper og tjenere for kropsarbeiderklassen, er det rent sekundært.
Madsens bloddryppende tale i den russiske legasjon ifjor
om at 1 arbeiders liv er mere verd enn 20000 kapitalisters,
er derfor bare et ganske riktig og naturlig uttrykk for bolsje
vikmentaliteten, som der hverken er grunn til å forbauses
eller forarges over. Herregud! Man forarges jo ikke på en
mann fordi han er blind. En annen sak er det at taktisk
politiske hensyn vilde tilsagt en politiker med mere «sundt
bondförstånd» enn den løsmundede bergenser å gi sådanne
hjertemeninger et noget mindre demonstrativt uttrykk.
På den annen side er «klassen» bolsjevikene hellig uten
hensyn til landegrenser eller nasjonalitet. Hvad der hos mange
av de menige bolsjevikvelgere ennu sitter igjen av gammel tra
disjon av nasjonalfølelse, er for den bevisste bolsjevik kun et
skadelig rudiment av gammel mentalitet. Det er mere enn et
tilfelle at både bolsjevismens store profet, Marx, og et uforholds
messig antall av de små tilhører verdens minst nasjonalt
innstillede rase, jødene. Når våre hjemlige bolsjevikledere
ikke er jøder, kommer det simpelthen av at der som bekjent
praktisk talt omtrent ikke finnes jøder hertillands.
Derfor er det for en bolsjevikisk mentalitet en naturlig
sak å arbeide mot sitt eget land og hvad vi norske kaller
våre nasjonale interesser, såsant den derved kan fremme
«klassens» sak. Og likeså naturlig er det for den i første linje
å arbeide for den eneste statsorganisasjon, Russland, hvor
«klassens» idé er virkeliggjort, og hvorfra man kan påregne
støtle for saken også i andre land. Begrepet «fedrelands
forræderi» eksisterer for en bevisst bolsjevik kun som; en
juridisk terminologi, men innebærer ikke for ham noget mo
ralsk forkastelig. åfå heftet på sig navnet «klasseforræder»
eller ennu verre «social forræder» er for ham en moralsk
ganske anderledes forferdelig anklage. Derfor står det for en
bolsjevik som en helt legitim ting å motta penger og annen
støtte fra Russland for å arbeide for «klassen» i sitt eget land,
298
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
